Ammonittene
1 Om ammonittene.
Så sier Herren:
Har ikke Israel barn,
har han ingen arving?
Hvorfor har da Milkom tatt over Gad
og hans folk slått seg ned i byene der?
2 Derfor, se, dager skal komme,
sier Herren,
da jeg lar krigsrop lyde
for ammonittene i Rabba.
Byen skal bli til en øde ruinhaug,
datterbyene skal brennes opp.
Israel skal drive bort
dem som hadde drevet ham bort, sier Herren.
3 Klag, Hesjbon,
for Ai er ødelagt.
Skrik, dere Rabbas døtre,
kle dere i sekkestrie, stem i med klage
og løp hit og dit mellom kveene.
For Milkom må gå i eksil
og prestene og stormennene med ham.
4 Hvorfor skryter du av dalene,
av overfloden i dalen din,
du bortkomne datter
som stoler på skattene dine:
«Hvem kan vel nå meg?»
5 Se, jeg sender redsel over deg,
sier Herren, hærskarenes Gud,
fra alle kanter.
Dere skal drives bort i hver sin retning,
og ingen skal samle de flyktende.
6 Men siden vender jeg skjebnen for ammonittene,
sier Herren.
Edom
7 Om Edom.
Så sier Herren over hærskarene:
Finnes det ingen visdom lenger i Teman?
Har rådene fra de forstandige gått tapt?
Har visdommen deres råtnet?
8 Flykt, snu om! Bo i dypet,
dere som bor i Dedan.
For jeg lar Esaus ulykke komme over ham,
tiden da jeg krever ham til regnskap.
9 Om drueplukkere kommer til deg,
lar de ingen etterhøst bli igjen.
Om tyver kommer om natten,
ødelegger de hva de vil.
10 For jeg kler av Esau
og avslører skjulestedene hans
så han ikke kan gjemme seg.
Herjet blir barna hans, brødre og naboer,
det er ute med dem.
11 Bare forlat dine farløse barn,
jeg skal holde dem i live,
og enkene dine kan stole på meg.
12 For så sier Herren:
Se, de som ikke fortjener det,
må drikke av begeret.
Og så skulle du slippe straff?
Nei, du skal ikke slippe,
du skal drikke!
13 For jeg har sverget ved meg selv,
sier Herren:
Bosra skal bli til ødemark og til spott,
til ruin og til forbannelse.
Alle byene der
skal ligge i ruiner for alltid.
14 Et budskap har jeg hørt fra Herren,
en budbærer er sendt til folkeslagene:
«Samle dere og gå mot byen,
reis dere til krig!»
15 Se, jeg gjør deg liten blant folkene,
foraktet blant menneskene.
16 Skrekken du spredte,
og ditt hovmodige hjerte har forført deg,
du som bor i fjellkløfter
og holder til oppe på høydene.
Men om du legger reiret ditt høyt som ørnen,
skal jeg styrte deg ned derfra,
sier Herren.
17 Edom skal bli til ødemark.
Alle som går forbi,
skal grøsse og plystre hånlig
over sårene hun har fått.
18 Det skal gå som da Sodoma og Gomorra
og nabobyene ble ødelagt, sier Herren.
Ingen skal bo der,
ikke et menneske slå seg ned.
19 Se, lik løven som kommer opp
fra den tette Jordan-skogen
til sletten som alltid er grønn,
slik skal jeg på et øyeblikk
jage dem bort fra landet.
Hvem er den utvalgte som jeg skal sette over det?
For hvem er som jeg?
Hvem kan stevne meg?
Hvem er den gjeteren som kan stå for mitt ansikt?
20 Derfor, hør hvilken beslutning
Herren har fattet om Edom,
hvilken plan han har lagt
mot dem som bor i Teman.
Sannelig, de minste av sauene skal slepes bort,
og beitemarkene deres skal bli øde.
21 Når de faller, skjelver jorden av drønnet,
helt til Sivsjøen høres skriket.
22 Se, han stiger som en ørn,
stuper ned og brer ut vingene
over Bosra.
Den dagen skal hjertet til Edoms krigere
være som hjertet til en kvinne i barnsnød.
Damaskus
23 Om Damaskus.
Hamat og Arpad blir til skamme,
for de har fått høre et budskap om ulykke
og skjelver som det urolige havet,
aldri faller det til ro.
24 Damaskus mister motet, snur og flykter.
Redselen tar henne,
hun er grepet av trengsel
og av rier som hos en fødende kvinne.
25 Forlatt er den berømte byen,
min gledes by.
26 De unge mennene faller på torgene,
alle krigere skal omkomme den dagen,
sier Herren over hærskarene.
27 Jeg setter fyr på muren rundt Damaskus,
ild skal fortære Ben-Hadads borger.
Kedar og Hasor
28 Om Kedar og Hasor-rikene, som kong Nebukadnesar av Babel slo.
Så sier Herren:
Opp, rykk fram mot Kedar,
ødelegg folkene i øst!
29 De skal ta teltene og småfeet fra dem,
teltdukene og alle redskapene,
de skal ta kamelene deres med seg
og rope til dem:
«Redsel på alle kanter!»
30 Flykt! Skynd dere bort!
Gjem dere dypt nede,
dere som bor i Hasor, sier Herren.
For kong Nebukadnesar av Babel
har tatt en beslutning
og lagt en plan mot dere.
31 Opp, rykk fram mot et sorgløst folk,
mot dem som bor trygt, sier Herren.
Det har verken porter eller bommer
og bor for seg selv.
32 Kamelene deres skal bli til rov,
den store buskapen til bytte.
Dem som har kortklipt hår ved tinningen,
skal jeg spre for alle vinder,
jeg lar ulykken komme over dem
fra alle kanter, sier Herren.
33 Hasor blir et sted hvor sjakaler holder til,
en ørken for alle tider.
Ingen skal bo der,
ikke et menneske slå seg ned.
Elam
34 Herrens ord som kom til profeten Jeremia om Elam i begynnelsen av Juda-kongen Sidkias regjering:
35 Så sier Herren over hærskarene:
Se, jeg bryter i stykker elamittenes bue,
det sterkeste våpen de har.
36 Mot Elam sender jeg fire vinder
fra de fire himmelhjørnene
og sprer dem for alle disse vindene.
Det skal ikke finnes et eneste folkeslag
hvor det ikke kommer noen
som er drevet bort fra Elam.
37 Jeg slår Elam med skrekk for fienden
og for alle som står dem etter livet.
Jeg lar ulykke komme over dem,
min brennende vrede, sier Herren.
Jeg sender sverdet etter dem
til jeg får gjort ende på dem.
38 Så setter jeg min trone i Elam
og utrydder kongen og stormennene der,
sier Herren.
39 Men i dager som kommer,
skal jeg vende skjebnen for Elam,
sier Herren.