Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Jeremia
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Ammonittene 49Om ammonittene. Så sier Herren: Har ikke Israel barn, har han ingen arving? Hvorfor har da Milkom tatt over Gad og hans folk slått seg ned i byene der? 2 Derfor, se, dager skal komme, sier Herren, da jeg lar krigsrop lyde for ammonittene i Rabba. Byen skal bli til en øde ruinhaug, datterbyene skal brennes opp. Israel skal drive bort dem som hadde drevet ham bort, sier Herren. 3 Klag, Hesjbon, for Ai er ødelagt. Skrik, dere Rabbas døtre, kle dere i sekkestrie, stem i med klage og løp hit og dit mellom kveene. For Milkom må gå i eksil og prestene og stormennene med ham. 4 Hvorfor skryter du av dalene, av overfloden i dalen din, du bortkomne datter som stoler på skattene dine: «Hvem kan vel nå meg?» 5 Se, jeg sender redsel over deg, sier Herren, hærskarenes Gud, fra alle kanter. Dere skal drives bort i hver sin retning, og ingen skal samle de flyktende. 6 Men siden vender jeg skjebnen for ammonittene, sier Herren. Edom 7 Om Edom. Så sier Herren over hærskarene: Finnes det ingen visdom lenger i Teman? Har rådene fra de forstandige gått tapt? Har visdommen deres råtnet? 8 Flykt, snu om! Bo i dypet, dere som bor i Dedan. For jeg lar Esaus ulykke komme over ham, tiden da jeg krever ham til regnskap. 9 Om drueplukkere kommer til deg, lar de ingen etterhøst bli igjen. Om tyver kommer om natten, ødelegger de hva de vil. 10 For jeg kler av Esau og avslører skjulestedene hans så han ikke kan gjemme seg. Herjet blir barna hans, brødre og naboer, det er ute med dem. 11 Bare forlat dine farløse barn, jeg skal holde dem i live, og enkene dine kan stole på meg. 12 For så sier Herren: Se, de som ikke fortjener det, må drikke av begeret. Og så skulle du slippe straff? Nei, du skal ikke slippe, du skal drikke! 13 For jeg har sverget ved meg selv, sier Herren: Bosra skal bli til ødemark og til spott, til ruin og til forbannelse. Alle byene der skal ligge i ruiner for alltid. 14 Et budskap har jeg hørt fra Herren, en budbærer er sendt til folkeslagene: «Samle dere og gå mot byen, reis dere til krig!» 15 Se, jeg gjør deg liten blant folkene, foraktet blant menneskene. 16 Skrekken du spredte, og ditt hovmodige hjerte har forført deg, du som bor i fjellkløfter og holder til oppe på høydene. Men om du legger reiret ditt høyt som ørnen, skal jeg styrte deg ned derfra, sier Herren. 17 Edom skal bli til ødemark. Alle som går forbi, skal grøsse og plystre hånlig over sårene hun har fått. 18 Det skal gå som da Sodoma og Gomorra og nabobyene ble ødelagt, sier Herren. Ingen skal bo der, ikke et menneske slå seg ned. 19 Se, lik løven som kommer opp fra den tette Jordan-skogen til sletten som alltid er grønn, slik skal jeg på et øyeblikk jage dem bort fra landet. Hvem er den utvalgte som jeg skal sette over det? For hvem er som jeg? Hvem kan stevne meg? Hvem er den gjeteren som kan stå for mitt ansikt? 20 Derfor, hør hvilken beslutning Herren har fattet om Edom, hvilken plan han har lagt mot dem som bor i Teman. Sannelig, de minste av sauene skal slepes bort, og beitemarkene deres skal bli øde. 21 Når de faller, skjelver jorden av drønnet, helt til Sivsjøen høres skriket. 22 Se, han stiger som en ørn, stuper ned og brer ut vingene over Bosra. Den dagen skal hjertet til Edoms krigere være som hjertet til en kvinne i barnsnød. Damaskus 23 Om Damaskus. Hamat og Arpad blir til skamme, for de har fått høre et budskap om ulykke og skjelver som det urolige havet, aldri faller det til ro. 24 Damaskus mister motet, snur og flykter. Redselen tar henne, hun er grepet av trengsel og av rier som hos en fødende kvinne. 25 Forlatt er den berømte byen, min gledes by. 26 De unge mennene faller på torgene, alle krigere skal omkomme den dagen, sier Herren over hærskarene. 27 Jeg setter fyr på muren rundt Damaskus, ild skal fortære Ben-Hadads borger. Kedar og Hasor 28 Om Kedar og Hasor-rikene, som kong Nebukadnesar av Babel slo. Så sier Herren: Opp, rykk fram mot Kedar, ødelegg folkene i øst! 29 De skal ta teltene og småfeet fra dem, teltdukene og alle redskapene, de skal ta kamelene deres med seg og rope til dem: «Redsel på alle kanter!» 30 Flykt! Skynd dere bort! Gjem dere dypt nede, dere som bor i Hasor, sier Herren. For kong Nebukadnesar av Babel har tatt en beslutning og lagt en plan mot dere. 31 Opp, rykk fram mot et sorgløst folk, mot dem som bor trygt, sier Herren. Det har verken porter eller bommer og bor for seg selv. 32 Kamelene deres skal bli til rov, den store buskapen til bytte. Dem som har kortklipt hår ved tinningen, skal jeg spre for alle vinder, jeg lar ulykken komme over dem fra alle kanter, sier Herren. 33 Hasor blir et sted hvor sjakaler holder til, en ørken for alle tider. Ingen skal bo der, ikke et menneske slå seg ned. Elam 34 Herrens ord som kom til profeten Jeremia om Elam i begynnelsen av Juda-kongen Sidkias regjering: 35 Så sier Herren over hærskarene: Se, jeg bryter i stykker elamittenes bue, det sterkeste våpen de har. 36 Mot Elam sender jeg fire vinder fra de fire himmelhjørnene og sprer dem for alle disse vindene. Det skal ikke finnes et eneste folkeslag hvor det ikke kommer noen som er drevet bort fra Elam. 37 Jeg slår Elam med skrekk for fienden og for alle som står dem etter livet. Jeg lar ulykke komme over dem, min brennende vrede, sier Herren. Jeg sender sverdet etter dem til jeg får gjort ende på dem. 38 Så setter jeg min trone i Elam og utrydder kongen og stormennene der, sier Herren. 39 Men i dager som kommer, skal jeg vende skjebnen for Elam, sier Herren. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
23. mars 2023
8Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, ætt av Abraham, min venn, 9som jeg grep tak i ved jordens ender og kalte fra dens ytterste grense. Jeg sa til deg: «Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.» ... Vis hele teksten
8Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, ætt av Abraham, min venn, 9som jeg grep tak i ved jordens ender og kalte fra dens ytterste grense. Jeg sa til deg: «Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.» 10Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd. 11Se, til skamme og til spott blir alle som er harme på deg. De blir til intet og går til grunne, de som går i rette med deg. 12Du skal lete, men ikke finne noen som er i strid med deg. Til intet og ingenting blir de som er i krig med deg. 13For jeg er Herren din Gud som har grepet din høyre hånd og sier til deg: «Vær ikke redd! Jeg hjelper deg.»
8Men du Israel, min tenar, Jakob, som eg har valt ut, ætt av Abraham, min ven, 9som eg greip tak i ved endane av jorda og kalla frå hennar ytste grense. Eg sa til deg: «Du er min tenar, eg har valt deg ut og ikkje forkasta deg.» ... Vis hele teksten
8Men du Israel, min tenar, Jakob, som eg har valt ut, ætt av Abraham, min ven, 9som eg greip tak i ved endane av jorda og kalla frå hennar ytste grense. Eg sa til deg: «Du er min tenar, eg har valt deg ut og ikkje forkasta deg.» 10Frykt ikkje, for eg er med deg, ver ikkje redd, for eg er din Gud! Eg gjer deg sterk og hjelper deg og held deg oppe med mi rettferds høgre hand. 11Sjå, til skamme og til spott blir alle som er harme på deg. Dei blir til ingenting og går til grunne, dei som går i rette med deg. 12Du skal leita, men ikkje finna nokon som er i strid med deg. Til inkje og ingenting blir dei som er i krig med deg. 13For eg er Herren din Gud som har gripe di høgre hand og seier til deg: «Ver ikkje redd! Eg hjelper deg.»
8Israel, mu bálvaleaddji, Jakob, gean mun lean válljen, don, mu ustiba Abrahama nálli, 9don gean mun vižžen eatnama ravddas, rávken dan olggumuš geažis, don geasa mun celken: “Don leat mu bálvaleaddji, mun lean válljen du, mun in du hilggo!” ... Vis hele teksten
8Israel, mu bálvaleaddji, Jakob, gean mun lean válljen, don, mu ustiba Abrahama nálli, 9don gean mun vižžen eatnama ravddas, rávken dan olggumuš geažis, don geasa mun celken: “Don leat mu bálvaleaddji, mun lean válljen du, mun in du hilggo!” 10Ale bala, mun lean duinna. Ale vilppo balus, mun lean du Ipmil. Mun nanusmahtán ja veahkehan du, mun doarjjun ja gájun du olgeš gieđainan. 11Buohkat geat moaráhuvvet dutnje, šaddet heahpadii ja bilkiduvvojit. Dat geat čuožžilit du vuostá, duššet ja jávket. 12Don ozat daid geat dáistaledje du vuostá, muhto it gávnna. Dat olbmát geat sohte duinna, duššet ollásii. 13Munhan lean Hearrá, du Ipmil, mun doalan du olgeš gieđas ja cealkkán dutnje: “Ale bala, mun veahkehan du.”