Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jeremia

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52

< Forrige kapittelNeste kapittel >
9Å, om hodet mitt var vann
          og øyet mitt en tårekilde!
          Da ville jeg gråte dag og natt
          over de falne i folket, min datter.
          
   
 2 Å, om jeg fant et sted i ørkenen
          der vandringsmenn kunne overnatte!
          Da ville jeg forlate folket mitt
          og gå bort fra dem.
          For de er alle ekteskapsbrytere,
          en flokk av troløse.
          
   
 3 De spenner løgnens bue
          med tungen som pil.
          Det er ikke ved sannhet
          de hersker i landet.
          De går fra ondskap til ondskap,
          og de kjenner ikke meg,
          sier Herren.
          
   
 4 Vokt dere for hverandre,
          stol ikke engang på en bror!
          Hver bror farer med list,
          hver venn går med sladder.
          
   
 5 De bedrar hverandre
          og snakker ikke sant.
          De har lært opp tungen til å lyve,
          de er utmattet av ondskap.
          
   
 6 Blant svikere bor du,
          svikere som ikke vil kjennes ved meg,
          sier Herren.
          
   
 7 Derfor sier Herren over hærskarene:
          Se, jeg vil smelte dem og prøve dem.
          Hva kan jeg ellers gjøre for folket, min datter?
          
   
 8 Tungen deres er en drepende pil,
          den taler svik.
          Med munnen taler de om fred til sin neste,
          men i sitt indre planlegger de bakhold.
          
   
 9 Skulle jeg ikke straffe dem for dette,
          sier Herren,
          skulle jeg ikke hevne meg
          på et folkeslag som dette?

Hvorfor er landet lagt i grus?
    10 Jeg stemmer i med gråt og klagesang over fjellene,
          likklage over beitene i ørkenen.
          For de er avsvidd, ingen ferdes der,
          det høres ingen rautende buskap.
          Både fuglene under himmelen og dyrene på marken
          har rømt og er borte.
          
   
11 Jeg gjør Jerusalem til en steinrøys,
          et sted der sjakaler holder til.
          Byene i Juda gjør jeg til øde steder
          hvor ingen kan bo.
          
   
12 Hvem er så vis at han forstår dette
          og kan kunngjøre det Herrens munn har sagt ham?
          Hvorfor er landet lagt i grus,
          avsvidd som en ørken
          der ingen kan ferdes?
          
   
13 Herren svarte:
          Fordi de sviktet min lov
          som jeg la fram for dem.
          De hørte ikke på min røst
          og fulgte ikke min lov,
          
   
14 men de fulgte sitt egenrådige hjerte
          og Baal-gudene,
          slik fedrene deres hadde lært dem.
          
   
15 Derfor sier Herren over hærskarene, Israels Gud:
          Se, jeg gir dette folket malurt å spise
          og giftig vann å drikke.
          
   
16 Jeg sprer dem blant folkeslag
          som verken de eller fedrene deres kjente.
          Jeg sender sverdet etter dem
          helt til jeg har gjort ende på dem.

Klagerop fra Sion
    17 Så sier Herren over hærskarene:
          Vær forstandige! Tilkall gråtekonene,
          send bud på de kyndige kvinnene!
          
   
18 De må skynde seg å komme,
          de skal synge klagesang over oss
          til tårer renner fra øynene våre
          og vann drypper fra øyelokkene våre.
          
   
19 Hør, det lyder klagesang fra Sion:
          «Å, vi er ødelagt!
          Vår skam er stor.
          Nå må vi forlate landet,
          for de har revet ned hjemmene våre.»
          
   
20 Ja, kvinner, hør Herrens ord,
          ører, ta imot ordet fra hans munn!
          Lær døtrene deres en klagesang
          og lær hverandre en likklage:
          
   
21 «Døden kom inn gjennom vinduene våre
          og gikk inn i borgene våre
          for å utrydde småbarn i gaten,
          unge menn på torgene.»
          
   
22 Tal! Slik er ordet fra Herren:
          Lik av mennesker skal falle
          som gjødsel på marken,
          som kornbånd etter høstfolkene,
          og det er ingen til å samle dem opp.

Å være stolt
    23 Så sier Herren:
          Den vise skal ikke være stolt av sin visdom,
          den sterke skal ikke være stolt av sin styrke,
          den rike skal ikke være stolt av sin rikdom.
          
   
24 Men den som vil være stolt av noe,
          skal være stolt av dette:
          at han har forstand og kjenner meg.
          For jeg er Herren,
          som viser miskunn, rett og rettferd på jorden.
          Ja, slik vil jeg ha det,
          sier Herren.

Uomskårne hjerter
25 Se, dager skal komme, sier Herren, da jeg vil straffe alle som er omskåret på kroppen: 26 Egypt, Juda, Edom, ammonittene, Moab og alle ørkenboerne som har kortklipt hår ved tinningen. For alle folkeslagene er uomskåret, og hele Israels hus har uomskårne hjerter.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

07. februar 2023

Dagens bibelord

Jesaja 55,8–13

Les i nettbibelen

8For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, sier Herren. 9Som himmelen er høyt over jorden, slik er mine veier høyt over deres veier og mine tanker høyt over deres tanker. ... Vis hele teksten

8For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, sier Herren. 9Som himmelen er høyt over jorden, slik er mine veier høyt over deres veier og mine tanker høyt over deres tanker. 10For lik regn og snø som faller fra himmelen og ikke vender tilbake dit før de har vannet jorden, gjort den fruktbar og fått den til å spire, gitt såkorn til den som skal så, og brød til den som skal spise, 11slik er mitt ord som går ut av min munn: Det vender ikke tomt tilbake til meg, men gjør det jeg vil og fullfører det jeg sender det til. 12For med glede skal dere dra ut, i fred skal dere føres fram. Fjell og hauger bryter ut i jubel foran dere, alle trær på marken klapper i hendene. 13I stedet for tornekratt skal det vokse sypresser, i stedet for nesler skal det vokse myrt. Slik skal Herren få et navn, et evig tegn som aldri slettes ut.

Dagens bibelord

Jesaja 55,8–13

Les i nettbibelen

8For mine tankar er ikkje dykkar tankar, og dykkar vegar er ikkje mine vegar, seier Herren. 9Som himmelen er høgt over jorda, slik er mine vegar høgt over dykkar vegar og mine tankar høgt over dykkar tankar. ... Vis hele teksten

8For mine tankar er ikkje dykkar tankar, og dykkar vegar er ikkje mine vegar, seier Herren. 9Som himmelen er høgt over jorda, slik er mine vegar høgt over dykkar vegar og mine tankar høgt over dykkar tankar. 10For lik regn og snø som fell frå himmelen og ikkje vender attende dit før dei har vatna jorda, gjort henne fruktsam og fått henne til å spira, gjeve såkorn til den som skal så, og brød til den som skal eta, 11slik er mitt ord som går ut or min munn: Det vender ikkje tomt attende til meg, men gjer det eg vil og fullfører det eg sender det til. 12For med glede skal de dra ut, i fred skal de førast fram. Fjell og haugar bryt ut i jubel framfor dykk, alle tre på marka klappar i hendene. 13I staden for klunger skal det veksa sypressar, i staden for nesler skal det veksa myrt. Slik skal Herren få eit namn, eit evig teikn som aldri skal slettast ut.

Dagens bibelord

Jesaja 55,8–13

Les i nettbibelen

8Mu jurdagat eai leat din jurdagat eaige din geainnut leat mu geainnut, cealká Hearrá. 9Nu go albmi lea allin eatnama badjel, nu leat mu geainnut allin din geainnuid badjel ja mu jurdagat allin din jurdagiid badjel. ... Vis hele teksten

8Mu jurdagat eai leat din jurdagat eaige din geainnut leat mu geainnut, cealká Hearrá. 9Nu go albmi lea allin eatnama badjel, nu leat mu geainnut allin din geainnuid badjel ja mu jurdagat allin din jurdagiid badjel. 10Nugo arvi ja muohta gahččet almmis eaige máhca dohko, muhto láktadit eatnama, bohciidahttet rahtá ja šattuid ja addet siepmaniid gilvái ja láibbi borrái, 11nu lea maiddái sátni mii vuolgá mu njálmmis: Ii dat máhca guorusin, muhto dahká dan maid mun dáhtun ja ollašuhttá mu gohččuma. 12Ilus dii oažžubehtet vuolgit, ja muosis dii ollebehtet ruoktot. Go dii boahtibehtet, de várit ja dievát čurvot ávus, ja buot eatnama muorat spežžot gieđaid. 13Bastilislánjáid sadjái šaddet sypressat ja gáskálasaid sadjái myrtamuorat. Nu dáhpáhuvvá Hearrá nama gudnin, agálaš mearkan, mii ii sihkkojuvvo.