Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Evangeliet etter Johannes

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21
Se film

Les mer om BibleProject.

< Forrige kapittel

Jesus viser seg for disiplene ved Tiberiassjøen
21Siden åpenbarte Jesus seg enda en gang for disiplene ved Tiberiassjøen. Det gikk slik til:  2 Simon Peter, Tomas, som ble kalt Tvillingen, Natanael fra Kana i Galilea, Sebedeus-sønnene og to andre av disiplene hans var sammen der.  3 Simon Peter sier til de andre: «Jeg drar ut og fisker.» «Vi blir også med», sa de. De gikk av sted og steg i båten. Men den natten fikk de ingenting.
   
 4 Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han.  5 «Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de.  6 «Kast garnet ut på høyre side av båten, så skal dere få», sa Jesus. De kastet garnet ut, og nå klarte de ikke å dra det opp, så mye fisk hadde de fått.  7 Disippelen som Jesus hadde kjær, sa da til Peter: «Det er Herren.» Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han kappen om seg – den hadde han tatt av – og kastet seg i sjøen.  8 De andre disiplene kom etter i båten og dro garnet med fisken etter seg. De var ikke langt fra land, bare omkring to hundre alen.
   
 9 Da de var kommet i land, så de et bål der, og det lå fisk og brød på glørne. 10 «Kom hit med noen av de fiskene dere nettopp fikk», sa Jesus til dem. 11 Simon Peter gikk da om bord i båten og trakk garnet i land. Det var fullt av stor fisk, ett hundre og femtitre i alt. Men enda det var så mange, revnet ikke garnet. 12 Jesus sa til dem: «Kom og få mat!» Ingen av disiplene våget å spørre ham: «Hvem er du?» De visste at det var Herren. 13 Så gikk Jesus fram, tok brødet og ga dem, det samme gjorde han med fisken.
   
14 Dette var tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at han var stått opp fra de døde.
Jesus og Peter
15 Da de var ferdige med måltidet, sier Jesus til Simon Peter: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg mer enn disse?» Han svarte: «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær.» Jesus sier til ham: «Fø lammene mine!» 16 Igjen, for annen gang, sier han: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg?» «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær», svarte Peter. Jesus sier: «Vær gjeter for sauene mine!» 17 Så sier han for tredje gang: «Simon, sønn av Johannes, har du meg kjær?» Peter ble bedrøvet over at Jesus for tredje gang spurte om han hadde ham kjær, og han sa: «Herre, du vet alt. Du vet at jeg har deg kjær.» Jesus sier til ham: «Fø sauene mine! 18 Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Da du var ung, bandt du beltet om deg og gikk dit du selv ville. Men når du blir gammel, skal du strekke ut hendene dine, og en annen skal binde beltet om deg og føre deg dit du ikke vil.» 19 Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle ære Gud med. Da han hadde sagt dette, sa han til Peter: «Følg meg!»
   
20 Peter snudde seg og så at disippelen som Jesus hadde kjær, fulgte etter. Det var han som hadde lent seg inntil Jesus ved måltidet og spurt: «Herre, hvem er det som skal forråde deg?» 21 Da Peter fikk se ham, sa han til Jesus: «Herre, hva skal skje med ham?» 22 Jesus svarte: «Om jeg vil at han skal leve til jeg kommer, hva angår det deg? Følg du meg!» 23 Det ryktet kom da ut blant søsknene at denne disippelen ikke skulle dø. Men Jesus sa ikke at han ikke skulle dø. Han sa: «Om jeg vil at han skal leve til jeg kommer, hva angår det deg?»
Sluttord
24 Det er denne disippelen som vitner om alt dette og som har skrevet dette, og vi vet at hans vitneutsagn er sant.
   
25 Men også mye annet har Jesus gjort. Skulle det skrives ned, hver enkelt ting, tror jeg ikke hele verden ville romme alle de bøker som da måtte skrives.
< Forrige kapittel

02. desember 2022

Dagens bibelord

Salmene 23,1–6

Les i nettbibelen

1En salme av David. Herren er min hyrde, jeg mangler ikke noe. 2Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til vann der jeg finner hvile. 3Han gir meg nytt liv. Han fører meg på rettferdighets stier for sitt navns skyld. ... Vis hele teksten

1En salme av David. Herren er min hyrde, jeg mangler ikke noe. 2Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til vann der jeg finner hvile. 3Han gir meg nytt liv. Han fører meg på rettferdighets stier for sitt navns skyld. 4Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke noe ondt. For du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg. 5Du dekker bord for meg like foran mine fiender. Du salver mitt hode med olje. Mitt beger renner over. 6Bare godhet og miskunn skal følge meg alle mine dager, og jeg skal bo i Herrens hus gjennom alle tider.

Dagens bibelord

Salmane 23,1–6

Les i nettbibelen

1Ein salme av David. Herren er min hyrding, eg manglar ikkje noko. 2Han lèt meg liggja i grøne enger, han fører meg til vatn der eg finn kvile. 3Han gjev meg nytt liv. Han leier meg på rettferds stigar for sitt namn skuld. ... Vis hele teksten

1Ein salme av David. Herren er min hyrding, eg manglar ikkje noko. 2Han lèt meg liggja i grøne enger, han fører meg til vatn der eg finn kvile. 3Han gjev meg nytt liv. Han leier meg på rettferds stigar for sitt namn skuld. 4Om eg så går i dødsskuggens dal, er eg ikkje redd for noko vondt. For du er med meg. Din kjepp og din stav, dei trøystar meg. 5Du dukar bord for meg framfor mine fiendar. Du salvar mitt hovud med olje. Mitt beger renn over. 6Berre godleik og miskunn skal følgja meg alle mine dagar, og eg skal bu i Herrens hus gjennom alle tider.

Dagens bibelord

Salmane 23,1–6

Les i nettbibelen

1Davida sálbma. Hearrá lea mu báimman, ii mus váillo mihkkege. 2Son livvuda mu ruonas gittiide, son láide mu vuoiŋŋadusa čáziid lusa. 3Son áhpásmahttá mu sielu, son láide mu vanhurskkisvuođa bálgáid mielde namas dihte. ... Vis hele teksten

1Davida sálbma. Hearrá lea mu báimman, ii mus váillo mihkkege. 2Son livvuda mu ruonas gittiide, son láide mu vuoiŋŋadusa čáziid lusa. 3Son áhpásmahttá mu sielu, son láide mu vanhurskkisvuođa bálgáid mielde namas dihte. 4Jos mun velá vádjolivččen jápminsuoivana leagis, de in mun bala mange bahás, dasgo don leat mu mielde. Du soabbi, du báimmansoabbi jeđđe mu. 5Don ráhkadat munnje beavddi mu vašálaččaid čalmmiid ovdii. Don vuoiddat mu oaivvi oljjuin, ja mu juhkanlihtti golgá badjel. 6Aivvefal buorrevuohta ja árbmugasvuohta čuovvu mu buot mu eallinbeivviid, ja mun beasan ássat Hearrá viesus nu guhká go ealán.