Jesus og den samaritanske kvinnen
1 Fariseerne fikk vite at Jesus vant flere disipler og døpte flere enn Johannes. 2 I virkeligheten var det ikke Jesus som døpte, men disiplene hans. 3 Da Jesus fikk høre dette om fariseerne, forlot han Judea og drog igjen til Galilea. 4 Han måtte da reise gjennom Samaria, 5 og han kom til en by som hette Sykar. Den ligger i nærheten av det jordstykket Jakob gav sin sønn Josef. 6 Der var Jakobs brønn. Jesus var trett etter vandringen, og han satte seg ned ved brønnen. Det var omkring den sjette time.
7 Da kommer en samaritansk kvinne for å hente vann. Jesus sier til henne: «La meg få drikke.» 8 Hans disipler var nå gått inn i byen for å kjøpe mat. 9 Hun sier: «Hvordan kan du som er jøde, be meg, en samaritansk kvinne, om å få drikke?» Jødene omgås nemlig ikke samaritanerne. 10 Jesus svarte: «Kjente du Guds gave, og visste du hvem det er som ber deg om drikke, da hadde du bedt ham, og han hadde gitt deg levende vann.» 11 «Herre,» sa hun, «du har ikke noe å dra opp vann med, og brønnen er dyp. Hvor får du så det levende vann fra? 12 Du er vel ikke større enn vår stamfar Jakob som gav oss brønnen og selv drakk av den, og like ens sønnene hans og buskapen?» 13 Jesus svarte: «Den som drikker av dette vannet, blir tørst igjen. 14 Men den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri mer tørste. Det vann jeg vil gi ham, skal bli en kilde i ham med vann som veller fram og gir evig liv.» 15 Kvinnen sier til ham: «Herre, gi meg dette vannet, så jeg ikke blir tørst igjen og slipper å gå hit og dra opp vann.»
16 Da sa Jesus til henne: «Gå og hent din mann, og kom så hit.» 17 «Jeg har ingen mann,» svarte kvinnen. «Med rette sier du at du ikke har noen mann,» sa Jesus, 18 «for du har hatt fem menn, og den du nå har, er ikke din mann. Der snakket du sant.» 19 «Herre, jeg ser at du er en profet,» sa kvinnen. 20 «Våre forfedre har tilbedt Gud på dette fjellet, og dere sier at Jerusalem er det stedet hvor en skal tilbe.» 21 Jesus sier til henne: «Tro meg, kvinne, den tid kommer da dere verken skal tilbe Faderen på dette fjellet eller i Jerusalem. 22 Dere tilber det dere ikke kjenner, men vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene. 23 Men den tid kommer, ja, den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet. For slike tilbedere vil Faderen ha. 24 Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.» 25 «Jeg vet at Messias kommer,» sa kvinnen – Messias er det samme som Kristus – «og når han kommer, skal han si oss alt.» 26 Jesus sier til henne: «Det er jeg, jeg som taler med deg.»
Jesus og samaritanerne
27 I det samme kom disiplene hans, og de undret seg over at han snakket med en kvinne. Men ingen av dem spurte hva han ville eller hvorfor han snakket med henne. 28 Kvinnen lot nå vannkrukken stå og gikk inn i byen og sa til folk: 29 «Kom og se en mann som har fortalt meg alt det jeg har gjort! Han skulle vel ikke være Messias?» 30 Da drog de ut av byen og kom til ham.
31 I mellomtiden sa disiplene til Jesus: «Rabbi, spis!» 32 «Jeg har mat å spise som dere ikke vet om,» svarte han. 33 De sa til hverandre: «Har kanskje noen brakt ham mat?» 34 Men Jesus sa til dem: «Min mat er å gjøre det han vil som har sendt meg, og fullføre hans verk. 35 Sier dere ikke selv: Ennå er det fire måneder til de høster inn. Men jeg sier dere: Løft blikket og se på markene, de står alt hvite mot høst. 36 Den som høster, får sin lønn og samler inn grøde for det evige liv, slik at den som sår og den som høster, kan glede seg sammen. 37 Her er det et sant ord at én sår, og en annen høster. 38 Jeg har sendt dere ut for å høste det dere ikke har arbeidet med. Andre har arbeidet, og dere har gått inn i deres arbeid.»
39 Mange av samaritanerne fra denne byen var kommet til tro på Jesus på grunn av det kvinnen sa da hun vitnet: «Han har sagt meg alt det jeg har gjort.» 40 Nå kom de til ham og bad ham bli hos dem, og han ble der to dager. 41 Mange flere trodde, da de fikk høre hans eget ord, 42 og de sa til kvinnen: «Nå tror vi ikke lenger på grunn av det du sa. Vi har selv hørt ham, og vi vet at han virkelig er verdens frelser.»
Den kongelige embetsmannen i Kapernaum
43 Da de to dagene var gått, drog Jesus videre derfra til Galilea. 44 Han hadde selv sagt at en profet ikke blir aktet på sitt eget hjemsted. 45 Da han kom til Galilea, tok folket der vel imot ham, for de hadde sett alt det han hadde gjort i Jerusalem under høytiden. De hadde også vært der i høytiden.
46 Jesus kom nå igjen til Kana i Galilea, der han hadde gjort vann til vin. I Kapernaum bodde en kongelig embetsmann, og hans sønn var syk. 47 Da han fikk høre at Jesus var kommet fra Judea til Galilea, gikk han av sted og bad ham komme ned og gjøre sønnen hans frisk, for gutten var døden nær. 48 Jesus sa til ham: «Uten at dere ser tegn og under, tror dere ikke.» 49 «Herre, kom – før gutten min dør!» sa mannen. 50 «Gå hjem, din sønn lever!» sa Jesus til ham. Og mannen trodde Jesu ord og gikk av sted. 51 Da han ennå var på hjemveien, kom tjenerne og møtte ham, og de fortalte at gutten hans levde. 52 Han spurte dem når det var blitt bedre med ham. De sa: «I går ved den sjuende time gav feberen seg.» 53 Faren skjønte at det var skjedd akkurat da Jesus sa til ham: «Din sønn lever.» Og han kom til tro sammen med hele sin familie. 54 Dette sitt andre tegn gjorde Jesus da han kom fra Judea til Galilea.