Kan du lodde dybdene i Gud?
1 Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:
2 Skal ikke pratmakeren få svar?
Får han rett, han som bruker så store ord?
3 Skulle ditt snakk få menn til å tie,
så du kan spotte uten å bli motsagt?
4 Du våger å si: «Min lære er ren,
og jeg står skyldfri foran deg.»
5 Men ville Gud bare åpne munnen
og ta til orde mot deg,
6 forkynne deg sin skjulte visdom
som gir dobbelt innsikt,
da måtte du vel skjønne
at Gud kan la din synd bli glemt.
7 Kan du lodde dybdene i Gud
eller finne noen grense
for Den Allmektiges storhet?
8 Den er høyere enn himmelen – hva kan du gjøre?
og dypere enn dødsriket – hva vet du?
9 Den har større mål enn jorden
og favner videre enn havet.
10 Om Gud drar ut og tar fanger
og stevner folk for retten,
hvem kan da hindre ham?
11 Han kjenner jo de falske menn
og ser den ondskap som ingen merker.
12 Kan en uforstandig mann få vett?
Kan et villesel bli omskapt til menneske?
13 Hvis du vender ditt sinn til ham
og brer hendene ut mot ham,
14 – er det ondskap i hånden, så få den vekk,
la ingen urett bo i ditt telt! –
15 da kan du plettfri løfte hodet,
stå der støtt og ikke frykte.
16 For du skal glemme din møye;
du skal bare ha et minne om den,
slik du minnes vann som rant forbi.
17 Ditt liv skal overstråle middagssolen,
og mørket skal bli som den lyse morgen.
18 Du kan være tillitsfull, for det er håp;
du kan se deg om og legge deg trygt.
19 Ingen skremmer deg når du går til ro,
mange prøver å vinne din gunst.
20 Men de onde får sløve øyne.
De har ikke mer noe tilfluktssted,
deres eneste håp er å få ånde ut.