Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Job

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Job: Ulykke kan ramme alle
12Da tok Job til orde og sa:
          
   
 2 Ja, dere snakker som folk flest,
          med dere dør nok visdommen ut!
          
   
 3 Men også jeg har forstand,
          jeg står ikke tilbake for dere.
          Hvem kjenner ikke til alt dette?
          
   
 4 Jeg er til latter for mine venner,
          jeg som ropte til Gud og fikk svar,
          til latter, jeg som er rettferdig og from!
          
   
 5 «Glem ulykken», tenker den sorgløse,
          «den rammer bare ham som snubler.»
          
   
 6 Teltene til voldsmenn får stå i fred;
          trygge er de som utfordrer Gud
          og tror de har ham i sin hule hånd.
          
   
 7 Spør bare dyrene, og de skal lære deg,
          spør fuglene under himmelen, og de skal opplyse deg.
          
   
 8 Snakk med jorden, og den skal lære deg,
          fiskene i havet skal fortelle.
          
   
 9 Hvem av disse har ikke forstått
          at Herrens hånd har laget dette?
          
   
10 Han har hver levende skapning i sin hånd,
          og ånden til hvert menneske.
          
   
11 Prøver ikke øret det som blir sagt?
          Ganen smaker da på maten?
          
   
12 Med alderdom kommer visdom,
          et langt liv gir innsikt.
          
   
13 Hos Gud er visdom og styrke,
          råd og forstand.
          
   
14 Når han river ned, bygger ingen opp;
          når han lukker for en mann, kan ingen åpne.
          
   
15 Når han stenger for vannet, blir det tørke,
          og når han åpner, skylles jorden bort.
          
   
16 Hos ham er styrke og innsikt.
          Den som farer vill, og den som fører vill, tilhører ham.
          
   
17 Han viser rådgivere barføtte bort,
          dommere gjør han til dårer.
          
   
18 Han løser kongers lenker
          og binder beltet om dem.
          
   
19 Han fører prester barføtte bort,
          styrter de sterke ned.
          
   
20 Han lar de betrodde miste munn og mæle,
          tar dømmekraften fra de eldste.
          
   
21 Han øser skam over stormenn
          og tar våpenbeltet av de sterke.
          
   
22 Han avdekker mørkets dyp,
          trekker dødsskyggen fram i lyset.
          
   
23 Han lar folkeslag vokse, og han gjør ende på dem,
          han sprer folkene, og han leder dem.
          
   
24 Han tar vettet fra lederne for folket i landet
          og fører dem vill i veiløst øde.
          
   
25 De famler i mørke uten lys,
          han lar dem gå seg bort som drukne menn.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

02. oktober 2022

Dagens bibelord

Markus 5,35–43

Les i nettbibelen

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» ... Vis hele teksten

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» 37Nå lot han ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror. 38Da de kom til synagogeforstanderens hus og han så alt oppstyret og folk som gråt og jamret seg, 39gikk han inn og sa til dem: «Hvorfor støyer og gråter dere? Barnet er ikke dødt; hun sover.» 40De bare lo av ham. Men han drev alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå. 41Så tok han barnet i hånden og sa: «Talita kumi!» Det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!» 42Straks reiste jenta seg og gikk omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring. 43Men han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.