Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Job

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Hva har jeg i vente?
17Min livskraft er brutt, mine dager tar ende,
          bare graven gjenstår.
          
   
 2 Spottere omgir meg,
          øyet må dvele ved deres motstand.
          
   
 3 Ta vare på mitt pant hos deg!
          Hvem ellers skulle gi meg håndslag?
          
   
 4 Du har stengt deres hjerte for innsikt
          og lar dem oppnå lite ære.
          
   
 5 En mann forteller venner om delingen av arven
          mens øynene til barna slukner.
          
   
 6 Han har gjort meg til et ordtak for folk,
          til en som de spytter i ansiktet.
          
   
 7 Mine øyne er sløvet av sorg,
          og lemmene er som en skygge.
          
   
 8 De rettskafne grøsser av slikt,
          den skyldfrie er opprørt over den ugudelige.
          
   
 9 Den rettferdige holder fast på sin vei,
          for rene hender gir større styrke.
          
   
10 Men kom bare hit, alle sammen!
          Jeg finner ingen som er vis blant dere.
          
   
11 Mine dager tar slutt,
          mine planer ligger knust,
          ja, mine innerste lengsler.
          
   
12 De gjør natten til dag,
          sier lyset er nær selv om det er mørkt.
          
   
13 Hva har jeg å håpe på?
          Dødsriket er min bolig,
          i mørket rer jeg min seng.
          
   
14 Jeg roper til graven: «Du er min far!»
          og til krypet i jorden: «Min mor og søster!»
          
   
15 Hvor er mitt håp?
          Hvem kan vel få øye på det?
          
   
16 Går også håpet til dødsriket?
          Stiger vi sammen ned i støvet?
< Forrige kapittelNeste kapittel >

29. juni 2022

Dagens bibelord

Galaterne 2,1–10

Les i nettbibelen

1Fjorten år senere reiste jeg igjen opp til Jerusalem, sammen med Barnabas, og jeg tok også Titus med meg. ... Vis hele teksten

1Fjorten år senere reiste jeg igjen opp til Jerusalem, sammen med Barnabas, og jeg tok også Titus med meg. 2Jeg reiste dit på grunn av en åpenbaring. I et eget møte med de mest ansette la jeg fram det evangeliet jeg forkynner blant folkeslagene, for jeg ville ikke løpe, eller ha løpt, forgjeves. 3Men ikke engang Titus, som var med meg, og som er greker, ble tvunget til å la seg omskjære. 4Dette kravet kom fra noen falske søsken som hadde sneket seg inn for å spionere på den friheten vi har i Kristus Jesus, så de kunne gjøre oss til slaver. 5Men ikke et øyeblikk ga vi etter og bøyde oss for dem. For vi ville at evangeliets sannhet skulle stå fast hos dere. 6Og de mest ansette – hvor store de er, betyr ingenting for meg, for Gud gjør ikke forskjell på folk – de stilte meg ikke overfor nye krav. 7Tvert imot innså de at det er betrodd meg å forkynne evangeliet for de uomskårne, slik det er betrodd Peter å forkynne for de omskårne. 8For han som gjorde Peter til apostel for de omskårne, han gjorde meg til apostel for hedningfolkene. 9Og da Jakob, Kefas og Johannes, de som blir regnet for å være selve søylene, forsto hvilken nåde jeg hadde fått, ga de meg og Barnabas hånden som tegn på fellesskap. Vi skulle gå til hedningfolkene, de skulle gå til de omskårne. 10Vi måtte bare huske på de fattige, og nettopp det har jeg lagt vinn på å gjøre.