Er det noe håp for meg?
1 Min livskraft er sloknet,
min tid er omme,
jeg har bare graven i vente.
2 Sannelig, jeg er utsatt for spott,
mine øyne er trette av deres motstand.
3 La en annen gå god for meg hos deg!
Hvem ville ellers gi meg håndslag?
4 Du har stengt deres hjerte for innsikt,
derfor lar du dem ikke triumfere.
5 En mann forteller sine venner
hvordan hans eiendom skal deles;
men hans sønner får sløve øyne.
6 Du har gjort meg til spott og spe for folk,
jeg er en mann som de spytter på.
7 Øynene mine er sløvet av sorg,
mine lemmer svinner som en skygge.
8 De rettferdige grøsser ved synet av slikt,
den skyldfrie forarges på den som er gudløs.
9 Men den rettskafne holder fast ved sin ferd,
og den som har rene hender,
får enda større kraft.
10 Men dere, kom igjen alle sammen!
Jeg finner ingen vismann blant dere.
11 Min tid er forbi, mine planer er knust,
alle de inderlige ønsker jeg hadde.
12 Mine venner gjør natten til dag
og sier at lyset er nærmere enn mørket.
13 Er det noe håp for meg?
Dødsriket er min bolig,
i mørket rer jeg mitt leie.
14 Jeg roper til graven: «Du er min far!»
og til krypet i jorden: «Min mor og søster!»
15 Hvor fins det noe jeg kan vente på?
Er det noen som øyner et håp for meg?
16 Går håpet til dødsriket sammen med meg,
synker vi samtidig ned i støvet?