Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Job

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Elifas: Forlik deg med Gud
22Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
          
   
 2 Kan vel en mann hjelpe Gud?
          Nei, den kloke hjelper bare seg selv.
          
   
 3 Har Den veldige glede av din rettferd?
          Tjener han på at du er hel i din ferd?
          
   
 4 Er det for gudsfrykten din han anklager deg
          og stevner deg for retten?
          
   
 5 Er ikke ondskapen din stor
          og skylden uten ende?
          
   
 6 Du tok pant fra brødrene dine uten grunn,
          dro av dem deres siste plagg.
          
   
 7 Den utmattede nektet du vann,
          du holdt brød tilbake fra den sultne.
          
   
 8 Landet tilhørte den sterke,
          den fornemme fikk bo der.
          
   
 9 Enker sendte du tomhendt bort,
          du knuste styrken til de farløse.
          
   
10 Derfor er snarer satt omkring deg,
          plutselig redsel griper deg.
          
   
11 Eller ser du ikke mørket,
          vannmassene som kommer over deg?
          
   
12 Er ikke Gud høyt i himmelen?
          Se de øverste stjernene, hvor langt oppe de er!
          
   
13 Du sier: «Hva vet vel Gud?
          Kan han dømme gjennom tett tåke?
          
   
14 Skyer dekker så han ikke ser
          der han vandrer over himmelbuen.»
          
   
15 Vil du følge den gamle stien
          som ugjerningsmenn gikk,
          
   
16 de som ble revet for tidlig bort
          da flommen vasket vekk grunnvollen deres?
          
   
17 De hadde sagt til Gud: «Gå fra oss!
          Hva gjør vel Den veldige for oss?»
          
   
18 Men han hadde fylt husene deres med alt godt.
          La de urettferdiges planer være fjernt fra meg!
          
   
19 De rettferdige så det og jublet,
          de uskyldige spottet:
          
   
20 «Der forsvinner motstanderne våre,
          og ilden fortærer restene.»
          
   
21 Forlik deg med ham og slutt fred,
          så får du alt godt tilbake.
          
   
22 Ta imot rettledning fra hans munn,
          legg deg talen hans på hjertet.
          
   
23 Vend tilbake til Den veldige,
          så får du oppreisning.
          Hold urett borte fra teltet ditt!
          
   
24 Kast gullet ditt i støvet,
          ditt Ofir-gull blant steiner i bekken,
          
   
25 så skal Den veldige være gull for deg,
          ja, det fineste sølv.
          
   
26 Du har din glede i Den veldige.
          Du løfter ansiktet mot Gud.
          
   
27 Du ber til ham, og han hører deg.
          Du innfrir dine løfter.
          
   
28 Det du bestemmer deg for, skal lykkes.
          Lys skal stråle over dine veier.
          
   
29 Når det går nedover, skal du si: «Opp!»
          Han frelser dem som slår øynene ned.
          
   
30 Han berger også den som ikke er uskyldig;
          ved dine rene hender blir han berget.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

29. juni 2022

Dagens bibelord

Galaterne 2,1–10

Les i nettbibelen

1Fjorten år senere reiste jeg igjen opp til Jerusalem, sammen med Barnabas, og jeg tok også Titus med meg. ... Vis hele teksten

1Fjorten år senere reiste jeg igjen opp til Jerusalem, sammen med Barnabas, og jeg tok også Titus med meg. 2Jeg reiste dit på grunn av en åpenbaring. I et eget møte med de mest ansette la jeg fram det evangeliet jeg forkynner blant folkeslagene, for jeg ville ikke løpe, eller ha løpt, forgjeves. 3Men ikke engang Titus, som var med meg, og som er greker, ble tvunget til å la seg omskjære. 4Dette kravet kom fra noen falske søsken som hadde sneket seg inn for å spionere på den friheten vi har i Kristus Jesus, så de kunne gjøre oss til slaver. 5Men ikke et øyeblikk ga vi etter og bøyde oss for dem. For vi ville at evangeliets sannhet skulle stå fast hos dere. 6Og de mest ansette – hvor store de er, betyr ingenting for meg, for Gud gjør ikke forskjell på folk – de stilte meg ikke overfor nye krav. 7Tvert imot innså de at det er betrodd meg å forkynne evangeliet for de uomskårne, slik det er betrodd Peter å forkynne for de omskårne. 8For han som gjorde Peter til apostel for de omskårne, han gjorde meg til apostel for hedningfolkene. 9Og da Jakob, Kefas og Johannes, de som blir regnet for å være selve søylene, forsto hvilken nåde jeg hadde fått, ga de meg og Barnabas hånden som tegn på fellesskap. Vi skulle gå til hedningfolkene, de skulle gå til de omskårne. 10Vi måtte bare huske på de fattige, og nettopp det har jeg lagt vinn på å gjøre.