Forlik deg med Gud!
1 Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
2 Kan et menneske være til nytte for Gud?
Nei, den kloke gagner bare seg selv.
3 Bryr Den Allmektige seg om din rettferd,
har han vinning av at du er hel i din ferd?
4 Er det din gudsfrykt han refser deg for
når han fører klagemål mot deg?
5 Er ikke din ondskap stor
og dine misgjerninger uten ende?
6 Du tok pant fra dine brødre uten grunn,
drog klærne av folk som var nesten nakne.
7 Den trette lot du ikke få vann,
og den sultne gav du ikke brød.
8 Tilhører da landet den som bruker makt,
så bare fornemme folk får bo der?
9 Du sendte enker tomhendt bort
og nektet å hjelpe farløse barn.
10 Derfor er snarer satt omkring deg,
brått blir du grepet av redsel.
11 Det blir så mørkt at du ikke kan se,
en vannflom skyller over deg.
12 Er ikke Gud så høy som himmelen?
Se stjernehvelvet, hvor høyt det er!
13 Likevel spør du: «Hva vet Gud?
Kan han felle dom bak tette mørket?
14 Han er skjult av skyer og kan ikke se
der han vandrer ved himmelranden.»
15 Vil du følge den gamle sti
som er tråkket opp av ugjerningsmenn?
16 De ble revet bort før tiden,
flommen skyllet deres grunnvoll vekk.
17 De sa til Gud: «Gå fra oss!
Hva kan Den Allmektige gjøre for oss?»
18 Men han hadde fylt deres hus med goder;
nidingers råd var fjernt fra ham.
19 De rettferdige ser på og gleder seg,
og de som er skyldfri, spotter dem:
20 «Sannelig, det er ute med våre fiender,
resten av dem har ilden fortært.»
21 Forlik deg nå med ham og hold fred,
så vil lykken vende tilbake til deg.
22 Ta imot rettledning fra hans munn,
og legg deg hans ord på sinne.
23 Vender du om til Den Allmektige,
skal du reises opp igjen.
Holder du urett borte fra ditt telt,
24 og kaster du ditt gull i støvet,
ditt Ofir-gull blant steiner i bekken,
25 skal Den Allmektige være som gull for deg,
ja, som det fineste sølv.
26 Da skal du fryde deg over ham
og løfte ditt ansikt mot Gud.
27 Når du ber til ham, vil han høre deg,
og du skal oppfylle dine løfter.
28 Det du setter deg fore, skal lykkes,
og lys skal skinne på dine veier.
29 Han ydmyker dem som taler hovmodig,
men frelser dem som slår øynene ned.
30 Han berger den som er fri for skyld;
har du rene hender, blir du berget.