Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Gud bryr seg ikke om urett 24Når tidens gang ikke er skjult for Den veldige, hvorfor får ikke de som kjenner ham, se hans dager? 2 Folk flytter grensesteiner. De stjeler småfe og sender dem på beite. 3 Farløses esel henter de. De tar pant i enkers okser. 4 De tvinger fattigfolk av veien, de hjelpeløse i landet må gjemme seg. 5 Som villesler i ørkenen går de til sin gjerning. De jakter på bytte i ødemarken, mat for sine barn. 6 De sanker aks på åkrene, etterhøst på de urettferdiges vinmarker, 7 nakne mot natten, uten klær og uten vern mot kulden. 8 Regnet i fjellet gjør dem våte. Uten ly trykker de seg mot klippen. 9 Noen river farløse barn fra mors bryst. De krever pant av fattige, 10 av dem som går omkring uten klær, de som sultne må bære på kornbånd. 11 De presser olje mellom trerekkene, de tråkker vinpressen, men tørster. 12 Fra byen lyder stønn av døende, sårede skriker om hjelp. Men Gud bryr seg ikke om deres bønn. 13 Andre gjør opprør mot lyset. De kjenner ikke lysets veier, holder seg ikke til lysets stier. 14 En morder står opp før solen, han dreper fattige og hjelpeløse, om natten er han som en tyv. 15 Horkarens øyne vokter på skumringen: «Ingen ser meg», sier han og dekker ansiktet til. 16 I mørket bryter de seg inn i hus. Om dagen stenger de seg inne: De vil ikke vite av lyset. 17 For dem er dødsskygge som en morgen. De kjenner til dødsskyggens skremsler. 18 De forsvinner som krusninger på vann. Deres arvelodd i landet er forbannet, ingen tar veien til vinmarkene deres. 19 Tørke og hete tar snøvannet bort, dødsriket sluker dem som synder. 20 Morslivet glemmer dem, marken fortærer dem, ingen minnes dem mer. Uretten knekkes som et tre. 21 De var onde mot den barnløse, hun som ikke fødte, og de gjorde ikke godt mot enker. 22 Gud river de sterke bort med sin styrke. Når han reiser seg, er ingen sikker for sitt liv. 23 Han gir dem trygghet og støtte, men hans øyne følger deres veier. 24 En stund er de opphøyd, så er det slutt. De bøyes som alle andre og visner, blir skåret som modne aks. 25 Er det ikke slik? Hvem kan si at jeg lyver? Hvem gjør mine ord til intet? |
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
02. juni 2023
6Mens de var sammen, spurte de ham: «Herre, er tiden nå kommet da du vil gjenreise riket for Israel?» 7Han svarte: «Det er ikke dere gitt å kjenne tider og stunder som Far har fastsatt av sin egen makt. ... Vis hele teksten
6Mens de var sammen, spurte de ham: «Herre, er tiden nå kommet da du vil gjenreise riket for Israel?» 7Han svarte: «Det er ikke dere gitt å kjenne tider og stunder som Far har fastsatt av sin egen makt. 8Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende.»
6Medan dei var samla, spurde dei han: «Herre, er tida komen då du vil reisa opp att riket for Israel?» 7Han svara: «Det er ikkje gjeve dykk å kjenna tider og stunder som Far har fastsett av si eiga makt. ... Vis hele teksten
6Medan dei var samla, spurde dei han: «Herre, er tida komen då du vil reisa opp att riket for Israel?» 7Han svara: «Det er ikkje gjeve dykk å kjenna tider og stunder som Far har fastsett av si eiga makt. 8Men de skal få kraft når Den heilage ande kjem over dykk, og de skal vera mine vitne i Jerusalem og heile Judea, i Samaria og heilt til enden av jorda.»
6Dalle dat geat ledje čoahkis, jerre sus: “Hearrá, leago dál boahtán dat áigi go don ráhkadat ođđasis Israela riikka?” 7Son vástidii: “Ii leat din ášši diehtit áiggiid iige bottuid maid Áhčči iežas válddiin lea mearridan. ... Vis hele teksten
6Dalle dat geat ledje čoahkis, jerre sus: “Hearrá, leago dál boahtán dat áigi go don ráhkadat ođđasis Israela riikka?” 7Son vástidii: “Ii leat din ášši diehtit áiggiid iige bottuid maid Áhčči iežas válddiin lea mearridan. 8Muhto dii oažžubehtet fámu go Bassi Vuoigŋa boahtá didjiide, ja dii lehpet mu duođašteaddjit Jerusalemis, oppa Judeas ja Samarias ja gitta eatnama ravddaid rádjái.”