De gudløse gjør opprør mot lyset
1 Hvorfor har ikke Den Allmektige
satt av tider til dom?
Hvorfor får ikke de som kjenner ham,
se at hans dager kommer?
2 De gudløse flytter grensesteiner,
de røver sauer og fører dem på beite.
3 Farløses esler driver de bort,
og enkers okser tar de i pant.
4 Fattige tvinger de ut av veien,
de hjelpeløse må gjemme seg for dem.
5 Som villesler i ødemarken
går de til sin gjerning.
De leter etter mat på steppen,
der må de skaffe føde til barna.
6 De høster fôr på marken
og sanker frukten som er igjen
i de ondes vingård.
7 Halvnakne ligger de ute om natten,
uten klær eller teppe i kulden.
8 På fjellet blir de våte av regn;
fordi de ikke har noe ly,
trykker de seg tett inn til berget.
9 Noen river farløse barn fra brystet
og tar pant av de hjelpeløse.
10 De går nakne omkring, de har ikke klær;
sultne må de bære kornband.
11 Mellom murene presser de olje,
de tråkker i vinpressen, men tørster.
12 Fra byen lyder stønn av døende,
og sårede skriker om hjelp.
Men Gud bryr seg ikke om deres bønn.
13 Andre gjør opprør mot lyset.
De kjenner ikke lysets veier,
holder seg ikke på dets stier.
14 Før det blir lyst, står drapsmannen opp
og slår i hjel en fattig stakkar.
Om natten er tyven på ferde.
15 Horkaren venter på skumringen.
Han sier: «Det er ingen som ser meg,»
og så dekker han ansiktet til.
16 Når det er mørkt, gjør tyvene innbrudd;
de stenger seg inne om dagen,
for de vil ikke vite av lyset.
17 Belgmørket er for dem som en morgen,
de kjenner jo alt det som skremmer i mørket.
18 Men brått blir de borte som på vannet.
Forbannet blir deres lodd i landet,
ingen tar veien til vingårdene.
19 Tørke og hete tar snøvannet bort,
dødsriket sluker den som synder.
20 Hans mor glemmer ham,
makken mesker seg med ham,
og ingen minnes ham lenger.
Ondskapen knekkes som et tre.
21 Han var hard mot kvinner som ikke fikk barn,
og gjorde ikke vel mot enker.
22 Men Gud river sterke menn bort med sin kraft;
når han reiser seg, er ingen trygg for sitt liv.
23 Han gir dem nok trygghet og støtte,
men hans øyne vokter på deres ferd.
24 De når høyt for en tid, men så er det slutt;
de bøyes ned og rykkes opp som alle andre,
som modne aks blir de skåret av.
25 Er det ikke så?
Kan noen si at jeg lyver,
og gjøre mitt ord ugyldig?