Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Job

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Job: Hvem kan forstå Guds makt?
26Da tok Job til orde og sa:
          
   
 2 Ja, du er god hjelp for en maktesløs mann,
          en reddende arm for den kraftløse!
          
   
 3 Hvilke råd du gir den som mangler visdom,
          hvilken innsikt du bringer ham!
          
   
 4 Hvem lærte deg å tale?
          Hvem kommer den fra, den pusten som går ut fra deg?
          
   
 5 Dødningene skjelver,
          vannet der nede og de som bor der.
          
   
 6 Nakent ligger dødsriket for Gud,
          avgrunnen er uten dekke.
          
   
 7 Han har spent nordhimmelen ut over det øde rom,
          hengt jorden opp over ingenting.
          
   
 8 Han binder vannet i skyene,
          men skylaget revner ikke.
          
   
 9 Han skjuler sin trone,
          brer skyer rundt den.
          
   
10 Rundt havet trekker han en grense;
          himmelranden skiller lys fra mørke.
          
   
11 Himmelsøylene vakler,
          skremt av hans trussel.
          
   
12 Med sin kraft har han rørt havet opp,
          med sin klokskap knust Rahab.
          
   
13 Vinden hans blåser himmelen klar.
          Hans hånd sårer den flyktende slangen.
          
   
14 Se, alt dette er bare randen av hans vei;
          det er som å høre en hvisking.
          Men når hans makt tordner, hvem kan da forstå det?
< Forrige kapittelNeste kapittel >

02. oktober 2022

Dagens bibelord

Markus 5,35–43

Les i nettbibelen

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» ... Vis hele teksten

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» 37Nå lot han ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror. 38Da de kom til synagogeforstanderens hus og han så alt oppstyret og folk som gråt og jamret seg, 39gikk han inn og sa til dem: «Hvorfor støyer og gråter dere? Barnet er ikke dødt; hun sover.» 40De bare lo av ham. Men han drev alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå. 41Så tok han barnet i hånden og sa: «Talita kumi!» Det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!» 42Straks reiste jenta seg og gikk omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring. 43Men han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.