Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Job

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Job: Jeg holder fast på min rettferd
27Job fortsatte med sin visdomstale og sa:
          
   
 2 Så sant Gud lever, han som nekter meg retten,
          Den veldige, han som gjør meg bitter:
          
   
 3 Så lenge det er livsånde i meg,
          pust fra Gud i min nese,
          
   
 4 skal mine lepper ikke tale urett
          og tungen ikke bære fram svik.
          
   
 5 Fri meg fra å gi dere rett!
          Jeg er uskyldig, det står jeg ved til jeg dør.
          
   
 6 Jeg holder fast på min rettferd og slipper ikke.
          Hjertet fordømmer ingen av mine dager.
          
   
 7 La min fiende stå som skyldig,
          min motstander som urettferdig!
          
   
 8 Hvilket håp har den ugudelige av det han har vunnet,
          når Gud gjør ende på hans liv?
          
   
 9 Hører Gud hans klagerop
          når trengsler kommer over ham?
          
   
10 Har han sin glede i Den veldige?
          Roper han sent og tidlig på Gud?
          
   
11 Jeg vil lære dere om Guds hånd
          og ikke skjule hva Den veldige har tenkt.
          
   
12 Dere har jo sett det, alle sammen,
          så hvorfor dette tomme snakket?
          
   
13 Slik er den delen en lovløs får av Gud,
          arven som voldsmannen får fra Den veldige:
          
   
14 Har han mange barn, faller de for sverd,
          etterkommerne får ikke mette seg med brød.
          
   
15 De som overlever, går i død og grav,
          og ingen enke holder sørgehøytid.
          
   
16 Han dynger opp sølv som støv
          og samler seg klær som leire;
          
   
17 han samler, men rettferdige kler seg,
          uskyldige deler sølvet.
          
   
18 Det huset han bygger, er som en møll,
          som løvhytten vaktmannen lager.
          
   
19 Han legger seg rik, men det varer ikke:
          Han slår øynene opp, og alt er borte.
          
   
20 Redsler når ham igjen som vannmasser,
          om natten fører stormen ham vekk.
          
   
21 Østavinden løfter ham og fører ham bort,
          feier ham av sted,
          
   
22 kaster seg over ham uten skånsel,
          den er så voldsom at han må rømme.
          
   
23 Vinden slår hendene sammen
          og plystrer ham hånlig bort fra hans sted.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

02. oktober 2022

Dagens bibelord

Markus 5,35–43

Les i nettbibelen

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» ... Vis hele teksten

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» 37Nå lot han ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror. 38Da de kom til synagogeforstanderens hus og han så alt oppstyret og folk som gråt og jamret seg, 39gikk han inn og sa til dem: «Hvorfor støyer og gråter dere? Barnet er ikke dødt; hun sover.» 40De bare lo av ham. Men han drev alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå. 41Så tok han barnet i hånden og sa: «Talita kumi!» Det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!» 42Straks reiste jenta seg og gikk omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring. 43Men han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.