Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Job

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Visdommen, hvor finnes den?
28Sølvet har sine gruver,
          gullet sitt sted hvor det vaskes ut.
          
   
 2 Jern vinnes ut av jorden,
          og kobber smeltes ut av stein.
          
   
 3 De gjør ende på mørket,
          i fjerne kroker finner de
          stein skjult i svart mørke.
          
   
 4 De bryter sjakter langt fra der mennesker bor.
          På glemte steder, der ingen har satt sin fot,
          henger de og dingler, langt fra folk.
          
   
 5 Jorden bringer fram føde,
          men i dypet eltes den rundt med ild.
          
   
 6 I steinene der nede er safir,
          der finnes det også gullstøv.
          
   
 7 Ingen rovfugl kjenner stien dit,
          den har ikke noe falkeøye sett.
          
   
 8 Der trår ingen stolte rovdyr,
          ingen løve går på den.
          
   
 9 Mennesket legger hånden på den harde steinen
          og endevender fjell fra grunnen.
          
   
10 De sprenger seg ganger i klippene,
          og øynene får se alle slags kostbarheter.
          
   
11 De stopper til vannårer
          og trekker det skjulte opp i lyset.
          
   
12 Men visdommen, hvor finnes den?
          Hvor har forstanden sitt bosted?
          
   
13 Mennesket vet ikke hva den er verdt.
          Den finnes ikke i de levendes land.
          
   
14 Dypet sier: «I meg er den ikke»,
          og havet sier: «Den er ikke hos meg.»
          
   
15 Den kan ikke kjøpes for det fineste gull,
          prisen kan ikke veies i sølv;
          
   
16 den kan ikke betales i Ofir-gull,
          i kostbar onyks eller safir.
          
   
17 Den kan ikke måles i gull eller glass,
          ingen kan bytte den til seg for skåler av fineste gull.
          
   
18 Korall og bergkrystall kan ikke engang nevnes;
          å eie visdom er bedre enn perler.
          
   
19 Den kan ikke måles i topas fra Kusj,
          ikke betales med reneste gull.
          
   
20 Hvor kommer da visdommen fra?
          Hvor har forstanden sitt bosted?
          
   
21 Visdommen er skjult for hvert levende øye,
          gjemt for fuglene under himmelen.
          
   
22 Avgrunnen og døden sier:
          «Vi har bare hørt om den.»
          
   
23 Gud kjenner veien til visdommen.
          Han vet hvor den har sin bolig.
          
   
24 Han skuer til jordens ender,
          alt under himmelen kan han se.
          
   
25 Da han ga vinden vekt
          og lot vannet få det rette mål,
          
   
26 da han satte grense for regnet
          og fastla veier for lyn og torden,
          
   
27 da så han visdommen og målte den,
          stilte den opp og gransket den.
          
   
28 Så sa han til mennesket:
          Å frykte Herren, det er visdom,
          å vende seg bort fra det onde, det er forstand.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

02. oktober 2022

Dagens bibelord

Markus 5,35–43

Les i nettbibelen

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» ... Vis hele teksten

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» 37Nå lot han ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror. 38Da de kom til synagogeforstanderens hus og han så alt oppstyret og folk som gråt og jamret seg, 39gikk han inn og sa til dem: «Hvorfor støyer og gråter dere? Barnet er ikke dødt; hun sover.» 40De bare lo av ham. Men han drev alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå. 41Så tok han barnet i hånden og sa: «Talita kumi!» Det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!» 42Straks reiste jenta seg og gikk omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring. 43Men han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.