Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Job

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42
Se film

Les mer om BibleProject.

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Har jeg krenket retten?
31Jeg gjorde en avtale med mine øyne
          at jeg ikke skulle se på noen jente.
          
   
 2 Hvilken del fikk jeg ellers av Gud i himmelen,
          hvilken arv fra Den veldige i det høye?
          
   
 3 Kommer ikke uhell til den som gjør urett,
          rammer ikke ulykke den som gjør ondt?
          
   
 4 Ser ikke han min vei,
          teller han ikke hvert skritt?
          
   
 5 Har jeg vandret i løgn?
          Har føttene hastet til svik?
          
   
 6 La Gud veie meg på rettferds vekt,
          så vil han forstå at jeg er uskyldig.
          
   
 7 Hvis mine skritt bøyde av fra veien,
          hvis hjertet fulgte øynenes flukt,
          hvis jeg fikk urenhet på hendene,
          
   
 8 så la andre få spise det jeg har sådd,
          la mine spirer rykkes opp med roten.
          
   
 9 Hvis mitt hjerte lot seg lokke av noen kvinne
          og jeg lå på lur ved min nestes dør,
          
   
10 så kan min kone male korn for en annen
          og andre få bøye seg ned over henne!
          
   
11 For det ville være ondskap,
          en urett som fortjener straff,
          
   
12 en ild som eter seg helt til avgrunnen,
          utrydder alt som vokser etter meg.
          
   
13 Har jeg krenket retten når jeg hadde sak
          med min slave eller slavekvinne,
          
   
14 hva skulle jeg da gjøre når Gud reiste seg?
          Når han forhørte meg, hva skulle jeg svare?
          
   
15 Han som laget meg i mors liv,
          har også laget den andre.
          Den samme dannet oss i morslivet.
          
   
16 Har jeg nektet fattige det de ønsket,
          slukket gløden i enkers øyne?
          
   
17 Spiste jeg alt brødet selv
          så ikke farløse fikk mat?
          
   
18 Nei, fra jeg var ung, har jeg vært som en far for dem,
          fra første stund tok jeg meg av enker.
          
   
19 Kunne jeg se folk bukke under fordi de ikke hadde klær,
          at den fattige manglet noe å kle seg med?
          
   
20 Velsignet han meg ikke
          for varm ull fra lammene mine?
          
   
21 Har jeg løftet hånden mot en farløs
          når jeg så at jeg fikk medhold i retten?
          
   
22 Da vil skulderen løsne fra nakken
          og armen gå ut av ledd.
          
   
23 For Guds ulykker skremmer meg,
          jeg kan ikke stå meg imot hans velde.
          
   
24 Har jeg satt min lit til gull,
          sagt til det edle metallet: «Jeg stoler på deg»?
          
   
25 Har jeg gledet meg fordi rikdommen økte,
          fordi jeg fikk hånd om så mye?
          
   
26 Har jeg, når solen strålte fram
          og månen steg i sin glans,
          
   
27 latt meg lokke i hemmelighet
          til å hilse dem med håndkyss?
          
   
28 Nei, det er en urett som fortjener straff;
          da ville jeg ha fornektet Gud i det høye.
          
   
29 Har jeg gledet meg over fiendens undergang,
          frydet meg når ulykken rammet ham?
          
   
30 Jeg lot ikke munnen synde slik
          at jeg forbannet noen og ønsket ham død.
          
   
31 De som bodde i mine telt, sa jo:
          «Alle mettes av kjøttet på hans bord.»
          
   
32 En innflytter overnattet aldri ute;
          døren min var alltid åpen.
          
   
33 Har jeg skjult min synd, slik folk gjør,
          gjemt min ugjerning ved barmen
          
   
34 fordi jeg fryktet mengden,
          var knust av forakt fra slektninger
          så jeg tidde og ikke gikk ut?
          
   
35 Om bare noen ville høre på meg!
          Se, her er min underskrift, la nå Den veldige svare meg!
          Om bare motparten min satte opp et skriv!
          
   
36 Da ville jeg bære det på skuldrene mine,
          binde det som en krans om hodet!
          
   
37 Jeg vil gjøre regnskap for alle mine skritt,
          tre fram for ham som en fyrste.
          
   
38 Hvis min åker skriker mot meg
          og alle plogfurene gråter,
          
   
39 har jeg spist åkerens kraft uten vederlag
          og blåst ut livet for jordeieren,
          
   
40 så la det komme opp torner i stedet for hvete
          og ugress i stedet for bygg!
        
Jobs tale er fullført.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

01. april 2023

Dagens bibelord

Matteus 26,10–13

Les i nettbibelen

10Men Jesus merket det og sa til dem: «Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg. 11De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid. 12Da hun helte denne salven ut over kroppen min, salvet hun meg til min gravferd. ... Vis hele teksten

10Men Jesus merket det og sa til dem: «Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg. 11De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid. 12Da hun helte denne salven ut over kroppen min, salvet hun meg til min gravferd. 13Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne.»

Dagens bibelord

Matteus 26,10–13

Les i nettbibelen

10Men Jesus merka det og sa til dei: «Kvifor plagar de henne? Ho har gjort ei god gjerning mot meg. 11Dei fattige har de alltid hos dykk, men meg har de ikkje alltid. 12Då ho slo denne salven ut over kroppen min, salva ho meg til gravferda mi. ... Vis hele teksten

10Men Jesus merka det og sa til dei: «Kvifor plagar de henne? Ho har gjort ei god gjerning mot meg. 11Dei fattige har de alltid hos dykk, men meg har de ikkje alltid. 12Då ho slo denne salven ut over kroppen min, salva ho meg til gravferda mi. 13Sanneleg, eg seier dykk: Overalt i verda der dette evangeliet blir forkynt, skal det ho gjorde, bli fortalt til minne om henne.»

Dagens bibelord

Matteus 26,10–13

Les i nettbibelen

10Jesus fuobmái dan ja celkkii sidjiide: “Manne dii vuorjabehtet su? Son lea dahkan munnje buori dagu. 11Geafit leat álo din luhtte, muhto mun in leat álo din luhtte. 12Go son vuoiddai mu, de son dagai dan mu hávdádeami várás. ... Vis hele teksten

10Jesus fuobmái dan ja celkkii sidjiide: “Manne dii vuorjabehtet su? Son lea dahkan munnje buori dagu. 11Geafit leat álo din luhtte, muhto mun in leat álo din luhtte. 12Go son vuoiddai mu, de son dagai dan mu hávdádeami várás. 13Duođaid, mun cealkkán didjiide: Oppa máilmmis, gos ihkinassii evangelium sárdniduvvo, doppe sii muitalit maid son dagai ja muitet su.”