Jeg vil gjøre regnskap for mitt liv
1 Jeg har gjort en avtale med mine øyne
at jeg ikke skal se på noen jomfru.
2 Hvilken lodd fikk jeg ellers av Gud i himmelen,
hvilken arv fra Den Allmektige i det høye?
3 Ulykke rammer jo den som gjør urett,
og vanlagnad den som gjør ondt.
4 Ser ikke Gud hvordan jeg ferdes,
teller han ikke alle mine skritt?
5 Skulle jeg ha fart med svik
og vært rask på foten til å bedra?
6 La Gud bare veie meg på rettferds vekt,
så skal han skjønne at jeg er hel i min ferd.
7 Hvis jeg har bøyd av fra veien
og med øynene fulgt mitt hjertes lyst,
hvis det er noen flekk på mine hender,
8 da kan en annen få spise det jeg har sådd,
og grøden kan rykkes opp med roten.
9 Har jeg latt meg dåre av noen kvinne,
har jeg stått på lur ved min nestes dør,
10 da kan min kone male korn for en annen
og andre få bøye seg ned over henne!
11 For det ville være skamløs ferd,
en misgjerning som fører til straff,
12 ja, en ild som fortærer like til avgrunnen;
den ville ødelegge hele min avling.
13 Har jeg krenket retten når jeg hadde sak
med min trell eller trellkvinne,
14 hva skal jeg da gjøre
når Gud står opp som dommer,
hva skal jeg svare når han gransker saken?
15 Han som skapte meg i mors liv,
har ikke han også skapt den andre?
Er det ikke den samme Gud
som har formet oss begge i mors liv?
16 Har jeg nektet småkårsfolk det de ønsket,
og slokket glansen i en enkes øyne?
17 Har jeg spist mitt brød alene,
så farløse ikke fikk smake det?
18 Nei, som en far har jeg fostret dem
helt fra ungdommen av,
fra første stund har jeg tatt meg av enker.
19 Orket jeg å se på at noen
flakket omkring uten klær,
at den fattige ikke hadde et teppe?
20 Måtte han ikke velsigne meg
fordi han fikk varme hoftene
med ull fra lammene mine?
21 Har jeg løftet min hånd mot en farløs
når jeg var viss på å få medhold i retten,
22 da la mitt skulderblad løsne fra nakken
og armen min gå av ledd!
23 For da ble jeg rammet av redsel fra Gud,
jeg kunne ikke stå meg mot hans velde.
24 Har jeg satt min lit til gull
eller sagt at jeg stoler på det fine gull?
25 Har jeg gledet meg fordi rikdommen økte,
fordi jeg vant mye gods med min hånd?
26 Når jeg så at sollyset strålte fram
og at månen steg opp i sin glans,
27 da lot jeg meg aldri forlede
til å hylle dem med hemmelige kyss.
28 Nei, det ville ha vært en misgjerning
som fortjente straff;
da hadde jeg fornektet Gud i det høye.
29 Har jeg gledet meg over min fiendes fall
eller jublet når ulykken rammet ham?
30 Jeg lot aldri min munn få synde slik
at jeg forbannet ham og ønsket ham døden.
31 Mine husfolk kan sannelig si:
«Var det noen som ikke fikk spise seg mett
av kjøttet på hans bord?»
32 Og aldri måtte en fremmed ligge
utenfor huset mitt om natten;
jeg åpnet dørene for vandringsmenn.
33 Har jeg skjult mine synder, slik folk pleier gjøre,
og gjemt min skyld ved barmen,
34 fordi jeg var redd for mengden,
knust av stammefrenders forakt,
så jeg holdt meg i ro og ikke gikk ut?
35 Å, om noen ville høre på meg!
Se, her er min underskrift
– nå kan Den Allmektige svare meg!
Bare jeg også hadde det skrivet
som min motpart har satt opp!
36 Da ville jeg ta det på min skulder,
sette det som et diadem på mitt hode!
37 Jeg ville gjøre regnskap for mitt liv
og møte ham som en fyrste.
38 Hvis min åker skriker imot meg
og alle dens plogfurer gråter,
39 hvis jeg uten vederlag har tært på dens kraft
og gjort livet tungt for dens eiere,
40 da la det gro klunger istedenfor hvete
og ugress istedenfor bygg!
Her slutter Jobs tale.