Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Job

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Elihu: Også jeg vil tale
32Disse tre mennene sluttet å svare Job fordi han så seg selv som rettferdig.  2 Elihu, sønn av Barakel fra Bus, av Ram-slekten, ble da fylt av harme. Hans vrede flammet opp mot Job, som mente seg å være mer rettferdig enn Gud.  3 Også på de tre vennene var han sint fordi de ikke tok til motmæle, selv om de mente at Job var skyldig.  4 Elihu hadde ventet med å tale til Job fordi de andre var eldre enn han.  5 Men da Elihu så at det ikke fantes svar i de tre mennenes munn, ble han brennende harm.  6 Derfor tok Elihu, sønn av Barakel fra Bus, til orde og sa:
        
          Jeg er ung av år, og dere er gamle.
          Derfor var jeg redd,
          våget ikke å si min mening til dere.
          
   
 7 Jeg tenkte: «La alderen tale,
          la de mange år bære fram visdom!»
          
   
 8 Men det er ånden som er i mennesket,
          Den veldiges pust, som bringer innsikt.
          
   
 9 Det er ikke antall år som gir visdom,
          de gamle vet ikke alltid hva som er rett.
          
   
10 Derfor sier jeg: Hør på meg!
          Jeg vil også si min mening.
          
   
11 For jeg ventet mens dere talte,
          lyttet etter forstand
          mens dere lette etter ord.
          
   
12 Jeg hørte nøye på dere,
          men ingen har vist at Job tar feil,
          ingen har gitt ham svar på tiltale.
          
   
13 Si ikke: «Vi har funnet visdom hos ham.
          Bare Gud kan vinne over ham, ikke mennesker.»
          
   
14 For han har ennå ikke rettet sin tale til meg,
          og jeg skal ikke svare ham slik dere gjorde.
          
   
15 De er målløse og svarer ikke mer,
          ordene svikter dem.
          
   
16 Skulle jeg vente når de ikke taler,
          når de bare står der uten svar?
          
   
17 Også jeg må ha rett til å tale,
          jeg vil også si min mening.
          
   
18 For jeg fylles av ord,
          ånden i mitt bryst driver meg.
          
   
19 Mitt bryst er lik uåpnet vin,
          lik nyfylte skinnsekker som holder på å revne.
          
   
20 Jeg vil lette trykket ved å tale,
          åpne leppene og gi svar.
          
   
21 Jeg gjør ikke forskjell på folk,
          vil ikke smigre noen,
          
   
22 for smiger vet jeg ikke av.
          Ellers kunne min skaper snart rykke meg opp.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

01. juli 2022

Dagens bibelord

Josva 24,19–28

Les i nettbibelen

19Josva sa til folket: «Dere makter ikke å tjene Herren, for han er en hellig Gud. Han er en nidkjær Gud, som ikke bærer over med deres lovbrudd og synder. ... Vis hele teksten

19Josva sa til folket: «Dere makter ikke å tjene Herren, for han er en hellig Gud. Han er en nidkjær Gud, som ikke bærer over med deres lovbrudd og synder. 20Hvis dere forlater Herren og dyrker fremmede guder, vil han igjen føre ulykke over dere og gjøre ende på dere, hvor mye godt han enn har gjort mot dere før.» 21Folket sa til Josva: «Nei! Herren vil vi tjene.» 22Da sa Josva til dem: «Så er dere vitner mot dere selv at dere har valgt Herren og vil tjene ham.» De svarte: «Vi er vitner!» 23Da sa Josva: «Skill dere av med de fremmede gudene som finnes hos dere, og vend deres hjerte mot Herren, Israels Gud!» 24Folket sa til Josva: « Herren vår Gud vil vi tjene, hans stemme vil vi lyde.» 25Den dagen sluttet Josva en pakt for folket og fastsatte lov og rett for dem i Sikem. 26Han skrev disse ordene opp i Guds lovbok. Så tok han en stor stein og reiste den der, under eika som står ved Herrens helligdom. 27Og Josva sa til hele folket: «Se, denne steinen skal være et vitne mot oss, for den har hørt hvert ord som Herren har sagt til oss. Den skal vitne mot dere, så dere ikke fornekter deres Gud.» 28Så lot Josva folket gå, hver til sin eiendom.