Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Job

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Hør på meg
33Men hør på det jeg sier, Job,
          lytt til ordene mine.
          
   
 2 Se, jeg åpner gapet,
          tungen taler i munnen.
          
   
 3 Jeg taler av et oppriktig hjerte.
          Leppene snakker klart om det jeg vet.
          
   
 4 Ånden fra Gud har laget meg,
          Den veldiges pust gir meg liv.
          
   
 5 Svar meg om du kan!
          Tre fram og gjør rede for deg!
          
   
 6 Se, for Gud er vi like,
          også jeg er formet av leire.
          
   
 7 Redsel for meg skal ikke skremme deg,
          hånden min skal ikke tynge deg.
          
   
 8 Du sa så jeg hørte det
          – klart sto ordene for meg:
          
   
 9 «Jeg er ren og uten synd,
          plettfri er jeg, fri for skyld.
          
   
10 Men Gud har klagemål mot meg
          og holder meg for sin fiende.
          
   
11 Han setter mine føtter i blokken
          og vokter på alle mine stier.»
          
   
12 Jeg svarer: «Der har du ikke rett!
          For Gud er større enn mennesker.»
          
   
13 Hvorfor anklager du ham
          for ikke å svare på menneskers ord?
          
   
14 Gud taler én gang, så én gang til,
          men folk merker det ikke.
          
   
15 I en drøm, et syn om natten,
          når folk er falt i dyp søvn
          eller slumrer i sin seng,
          
   
16 åpner han deres ører
          og forsegler dem med formaning,
          
   
17 så mennesker skal slutte med det de gjør,
          og mannens hovmod bli borte.
          
   
18 Gud vil redde ham fra å gå i graven,
          berge hans liv fra sverdet.
          
   
19 Mannen tuktes med smerter på sitt leie,
          med en stadig kamp i knoklene.
          
   
20 Mat byr ham imot,
          han orker ikke lekre retter.
          
   
21 Kjøttet tæres bort så en ikke ser det.
          Knoklene, som en før ikke så, ligger bare.
          
   
22 Hans liv går mot graven,
          han nærmer seg dem som dreper.
          
   
23 Er det da en engel hos ham,
          en talsmann blant tusen,
          som kan fortelle mennesket hva som er rett,
          
   
24 så er han nådig og sier:
          «Fri ham fra å gå i graven!
          Jeg har fått løsepenger.»
          
   
25 Så blir kroppen sterkere enn da han var ung,
          han får ungdommens dager tilbake.
          
   
26 Han ber til Gud, som gleder seg over ham,
          med fryd ser han Guds ansikt,
          han som lar mennesket få igjen sin rettferd.
          
   
27 Han ser på mennesker og sier:
          «Jeg syndet, jeg krenket retten,
          men han gjengjeldte det ikke.
          
   
28 Han fridde meg fra å gå i graven.
          Jeg lever og ser lyset.»
          
   
29 Se, alt dette gjør Gud for mennesket,
          både to og tre ganger.
          
   
30 Han fører det opp av graven
          til strålende lys hos de levende.
          
   
31 Hør etter, Job, og lytt til meg!
          Vær stille, så jeg kan få tale!
          
   
32 Har du noe å si, så svar meg!
          Tal, jeg gir deg gjerne rett.
          
   
33 Men har du ingen svar, så lytt!
          Vær stille, så skal jeg lære deg visdom.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

29. juni 2022

Dagens bibelord

Galaterne 2,1–10

Les i nettbibelen

1Fjorten år senere reiste jeg igjen opp til Jerusalem, sammen med Barnabas, og jeg tok også Titus med meg. ... Vis hele teksten

1Fjorten år senere reiste jeg igjen opp til Jerusalem, sammen med Barnabas, og jeg tok også Titus med meg. 2Jeg reiste dit på grunn av en åpenbaring. I et eget møte med de mest ansette la jeg fram det evangeliet jeg forkynner blant folkeslagene, for jeg ville ikke løpe, eller ha løpt, forgjeves. 3Men ikke engang Titus, som var med meg, og som er greker, ble tvunget til å la seg omskjære. 4Dette kravet kom fra noen falske søsken som hadde sneket seg inn for å spionere på den friheten vi har i Kristus Jesus, så de kunne gjøre oss til slaver. 5Men ikke et øyeblikk ga vi etter og bøyde oss for dem. For vi ville at evangeliets sannhet skulle stå fast hos dere. 6Og de mest ansette – hvor store de er, betyr ingenting for meg, for Gud gjør ikke forskjell på folk – de stilte meg ikke overfor nye krav. 7Tvert imot innså de at det er betrodd meg å forkynne evangeliet for de uomskårne, slik det er betrodd Peter å forkynne for de omskårne. 8For han som gjorde Peter til apostel for de omskårne, han gjorde meg til apostel for hedningfolkene. 9Og da Jakob, Kefas og Johannes, de som blir regnet for å være selve søylene, forsto hvilken nåde jeg hadde fått, ga de meg og Barnabas hånden som tegn på fellesskap. Vi skulle gå til hedningfolkene, de skulle gå til de omskårne. 10Vi måtte bare huske på de fattige, og nettopp det har jeg lagt vinn på å gjøre.