Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Job

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Elihu: Hvem kan dømme Gud?
34Elihu tok igjen til orde og sa:
          
   
 2 Hør mine ord, dere vise!
          Lytt til meg, dere som har kunnskap!
          
   
 3 Øret prøver jo ordene
          slik ganen smaker på maten.
          
   
 4 Så la oss velge det som er rett,
          og sammen finne ut hva som er godt.
          
   
 5 Job har sagt: «Jeg er rettferdig,
          Gud har satt min rett til side.
          
   
 6 Jeg har rett, men blir tatt for en løgner.
          Jeg er uten synd, men en drepende pil har såret meg.»
          
   
 7 Finnes det en mann som Job?
          Han fyller munnen med spott slik andre drikker vann.
          
   
 8 Han reiser i følge med dem som gjør ondt,
          og ferdes med de urettferdige,
          
   
 9 for han har sagt: «En mann har ingen nytte
          av å søke gunst hos Gud.»
          
   
10 Men dere forstandige, hør heller på meg:
          Det er langt fra Gud å være urettferdig,
          og fra Den veldige å gjøre ondt.
          
   
11 Han gir oss igjen for våre handlinger,
          gir lønn etter gjerning.
          
   
12 Sann mine ord: Gud gjør ikke urett,
          Den veldige fordreier ikke retten.
          
   
13 Hvem har gitt ham tilsyn med jorden,
          hvem har overlatt hele verden til ham?
          
   
14 Om han kun tenkte på seg selv
          og holdt ånden, pusten sin, tilbake,
          
   
15 da ville hver levende skapning dø
          og mennesket vende tilbake til støv.
          
   
16 Har du forstand, så hør dette!
          Lytt til det jeg sier!
          
   
17 Kan en som forakter retten, dømme andre?
          Dømmer du den skyldig som er mektig og rettferdig?
          
   
18 Vil noen kalle kongen en kjeltring,
          eller si: «skyldig» til stormenn?
          
   
19 Men Gud tar ikke hensyn til høvdinger,
          velger ikke rikfolk framfor fattige.
          De er alle et verk av hans hånd.
          
   
20 De dør i hast midt på natten,
          folk rystes og går til grunne.
          Selv mektige viker, men ikke for menneskehånd.
          
   
21 Guds øyne følger menneskets veier,
          hvert skritt ser han.
          
   
22 Ikke noe mørke, ingen dødsskygge
          kan skjule dem som gjør urett.
          
   
23 Han gir ikke lang frist
          før mennesket må møte i Guds rett.
          
   
24 Han knuser mektige uten forhør,
          setter andre i deres sted.
          
   
25 Han legger merke til det de gjør.
          En natt slår han dem over ende og knuser dem.
          
   
26 Han straffer dem som lovløse
          et sted der alle kan se.
          
   
27 For de vendte seg bort fra ham
          og ga ikke akt på hans veier.
          
   
28 Da nådde de fattiges rop til ham,
          han hørte skriket fra de hjelpeløse.
          
   
29 Om Gud tier, hvem kan dømme ham?
          Om han skjuler ansiktet, hvem kan se ham?
          Han er over hvert folkeslag og hvert menneske,
          
   
30 så ingen ugudelig får være konge
          og legge snarer for folket.
          
   
31 Har vel du sagt til Gud:
          «Jeg har avlagt en ed og vil ikke øve vold.
          
   
32 Og det jeg selv ikke ser, må du vise meg
          slik at jeg ikke fortsetter å synde.»
          
   
33 Skal Gud lønne deg som du ønsker når du avviser ham?
          Det er du som må velge, ikke jeg.
          Si det du vet!
          
   
34 Hver vis mann som hører på meg,
          ja, alle forstandige mennesker, vil si til meg:
          
   
35 «Job taler uten kunnskap,
          hans ord mangler mening.
          
   
36 La Job for alltid prøves,
          han svarer som en ugjerningsmann.
          
   
37 Han føyer lovbrudd til sin synd
          og spotter midt iblant oss,
          bruker store ord mot Gud.»
< Forrige kapittelNeste kapittel >

02. oktober 2022

Dagens bibelord

Markus 5,35–43

Les i nettbibelen

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» ... Vis hele teksten

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» 37Nå lot han ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror. 38Da de kom til synagogeforstanderens hus og han så alt oppstyret og folk som gråt og jamret seg, 39gikk han inn og sa til dem: «Hvorfor støyer og gråter dere? Barnet er ikke dødt; hun sover.» 40De bare lo av ham. Men han drev alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå. 41Så tok han barnet i hånden og sa: «Talita kumi!» Det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!» 42Straks reiste jenta seg og gikk omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring. 43Men han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.