Gud dømmer rettferdig
1 Elihu tok igjen til orde og sa:
2 Hør mine ord, dere vise menn,
lytt nå, dere som vet så mye!
3 Øret prøver de ord som sies,
likesom ganen smaker på maten.
4 La oss nå velge det som er rett,
og sammen finne ut hva som er godt.
5 Job har jo sagt: «Jeg er rettferdig,
Gud har satt min rett til side.
6 Jeg har rett, men blir holdt for løgner,
jeg er skyldfri, men såret til døden.»
7 Fins det en mann som Job?
Han taler spottord som en drikker vann.
8 Han går i lag med ugjerningsmenn
og omgås ugudelige folk.
9 For han har sagt
at det ikke er gagn i vennskap med Gud.
10 Derfor skal dere høre på meg,
dere forstandige menn.
Gud gjør aldri noe ondt,
Den Allmektige gjør ikke urett.
11 Han gjengjelder mannen for hans gjerning,
lar alle få igjen for sin ferd.
12 Nei sannelig, Gud gjør aldri noen urett,
Den Allmektige fordreier ikke retten.
13 Hvem har gitt ham tilsyn med jorden
og overlatt hele verden til ham?
14 Dersom han bare tenkte på seg selv
og tok sin ånd og sin livspust tilbake,
15 da ville hver levende skapning dø
og mennesket bli til jord igjen.
16 Har du forstand, så hør på dette!
Lytt til det jeg nå vil si!
17 Kan den som hater retten, styre?
Tør du dømme ham som er mektig og rettferdig?
18 Tiltaler noen en konge som niding
eller høvdinger som gudløse menn?
19 Gud holder ikke med fyrster
og foretrekker ikke stormenn
framfor småkårsfolk.
De er jo alle skapt av ham.
20 De dør på et øyeblikk, midt på natten,
folk vakler og går til grunne.
Selv de mektige må vike,
men ikke for menneskehånd.
21 Guds øyne vokter på menneskenes veier,
han ser hvert trinn de tar.
22 Det fins ikke noe mulm eller mørke
hvor ugjerningsmenn kan gjemme seg bort.
23 Han gir ikke mannen lang frist
før han må tre fram for Guds dom.
24 Uten forhør knuser han mektige menn
og setter andre istedenfor dem.
25 Derfor legger han merke til det de gjør,
og styrter dem ned en natt, så de knuses.
26 Han slår dem likesom ugjerningsmenn
på et sted hvor alle kan se det,
27 fordi de vendte seg bort fra ham
og ikke gav akt på hans veier.
28 Derfor nådde de fattiges klagerop til ham,
han hørte skriket fra de hjelpeløse.
29 Men hvem tør dømme ham
om han holder seg rolig?
Hvem merker det når han skjuler sitt ansikt?
Han ser til folket og til hver enkelt.
30 Han lar ingen gudløs mann få styre
eller legge snarer for folket.
31 Nå sier du kanskje til Gud:
«Jeg fór vill, men skal ikke gjøre mer ondt.
32 Det jeg ikke ser, må du lære meg.
Og dersom jeg har gjort urett,
gjør jeg det aldri mer.»
33 Tror du Gud vil lønne deg slik du ønsker,
når du ringeakter hans råd?
Det er du som må velge, ikke jeg,
og så får du si hva du vet.
34 Hver vismann som hører på meg,
ja, alle kloke menn vil si:
35 «Job taler ufornuftig,
det er ikke mening i det han sier.
36 La Job bestandig bli satt på prøve
fordi han svarer som en ugjerningsmann.
37 Han føyer den ene synd til den andre.
Han håner og spotter iblant oss
og bruker store ord mot Gud.»