Elihu: Store ord og lite vett
1 Elihu tok igjen til orde og sa:
2 Tenker du at dette er rett,
sier du at du er mer rettferdig enn Gud,
3 siden du spør: «Hva gagner det meg,
hva hjelper det at jeg lar være å synde?»
4 Jeg skal svare deg og vennene dine:
5 Løft blikket mot himmelen og se,
legg merke til hvor høyt skyene er over deg!
6 Hva gjør det vel Gud om du synder?
Alle dine lovbrudd, hva betyr de for ham?
7 Og er du rettferdig, hva gir du da ham,
hva kan han ta imot fra din hånd?
8 Din urett rammer dine medmennesker,
bare mennesker har gagn av din rettferd.
9 Folk skriker under tung undertrykkelse,
roper etter hjelp mot de mektige.
10 De spør ikke: «Hvor er Gud, han som skapte meg,
og som lar lovsang lyde om natten,
11 som lærer oss mer enn dyrene på jorden,
gjør oss klokere enn fuglene under himmelen?»
12 De roper, men får ikke svar
når de møter ondskap og overmot.
13 Det er løgn at Gud ikke hører,
at Den veldige ikke ser.
14 Selv når du sier at du ikke ser ham,
ser han din sak. Bare vent på ham!
15 Men om nå Gud ikke straffer i vrede
og ikke bryr seg om store ord,
16 da farer Job med tomt snakk,
skjønner lite, men prater mye.