Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Job

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Elihu: Store ord og lite vett
35Elihu tok igjen til orde og sa:
          
   
 2 Tenker du at dette er rett,
          sier du at du er mer rettferdig enn Gud,
          
   
 3 siden du spør: «Hva gagner det meg,
          hva hjelper det at jeg lar være å synde?»
          
   
 4 Jeg skal svare deg og vennene dine:
          
   
 5 Løft blikket mot himmelen og se,
          legg merke til hvor høyt skyene er over deg!
          
   
 6 Hva gjør det vel Gud om du synder?
          Alle dine lovbrudd, hva betyr de for ham?
          
   
 7 Og er du rettferdig, hva gir du da ham,
          hva kan han ta imot fra din hånd?
          
   
 8 Din urett rammer dine medmennesker,
          bare mennesker har gagn av din rettferd.
          
   
 9 Folk skriker under tung undertrykkelse,
          roper etter hjelp mot de mektige.
          
   
10 De spør ikke: «Hvor er Gud, han som skapte meg,
          og som lar lovsang lyde om natten,
          
   
11 som lærer oss mer enn dyrene på jorden,
          gjør oss klokere enn fuglene under himmelen?»
          
   
12 De roper, men får ikke svar
          når de møter ondskap og overmot.
          
   
13 Det er løgn at Gud ikke hører,
          at Den veldige ikke ser.
          
   
14 Selv når du sier at du ikke ser ham,
          ser han din sak. Bare vent på ham!
          
   
15 Men om nå Gud ikke straffer i vrede
          og ikke bryr seg om store ord,
          
   
16 da farer Job med tomt snakk,
          skjønner lite, men prater mye.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

02. oktober 2022

Dagens bibelord

Markus 5,35–43

Les i nettbibelen

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» ... Vis hele teksten

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» 37Nå lot han ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror. 38Da de kom til synagogeforstanderens hus og han så alt oppstyret og folk som gråt og jamret seg, 39gikk han inn og sa til dem: «Hvorfor støyer og gråter dere? Barnet er ikke dødt; hun sover.» 40De bare lo av ham. Men han drev alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå. 41Så tok han barnet i hånden og sa: «Talita kumi!» Det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!» 42Straks reiste jenta seg og gikk omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring. 43Men han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.