Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Job

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Elihu: Gud er mektig
36Elihu fortsatte å tale:
          
   
 2 Ha litt tålmodighet med meg,
          så skal jeg lære deg noe;
          for jeg har mer å si om Gud.
          
   
 3 Min innsikt henter jeg langt bortefra,
          jeg viser at min skaper har rett.
          
   
 4 Ordene mine er ikke løgn;
          du står foran en som vet alt.
          
   
 5 Se, Gud er mektig, men avviser ingen;
          mektig er hans styrke og innsikt.
          
   
 6 Han holder ikke liv i den urettferdige,
          men lar hjelpeløse få sin rett.
          
   
 7 Han tar ikke øynene fra de rettferdige;
          med konger kommer de på tronen,
          han lar dem sitte for alltid og opphøyer dem.
          
   
 8 Blir de bundet med lenker,
          fanget i ulykkens snarer,
          
   
 9 så vil han fortelle dem hva de har gjort,
          at de syndet da de opphøyde seg.
          
   
10 Han åpner deres øre for å advare
          og byr dem å vende om fra urett.
          
   
11 Hvis de da adlyder og tjener ham,
          vil de leve godt alle sine dager
          og ende sine år i lykke.
          
   
12 Men hvis de ikke adlyder,
          vil de falle for sverd,
          omkomme i sin uforstand.
          
   
13 Et ugudelig hjerte bærer på harme.
          De roper ikke om hjelp når Gud har bundet dem.
          
   
14 De dør i sin ungdom,
          ender sitt liv blant tempelprostituerte menn.
          
   
15 Gud berger hjelpeløse i deres nød,
          åpner deres ører i trengslene.
          
   
16 Så vil han også føre deg ut av trengslenes gap,
          til åpent landskap uten farer
          hvor ditt bord er fullt av fete retter.
          
   
17 Du fullfører dommen over de lovløse,
          lov og rett skal ramme dem.
          
   
18 Pass på så ikke noen lokker deg med overflod,
          la ikke bestikkelser føre deg på avveier!
          
   
19 Kan skriket ditt fri deg fra trengsel
          om du så bruker all din kraft?
          
   
20 Du skal ikke lengte etter den natten
          da folkeslag rykkes opp med rot.
          
   
21 Vokt deg, vend deg ikke mot ondskap,
          for du velger heller ondskap enn lidelse.
          
   
22 Se, Gud er opphøyd i sin velde.
          Hvem er en lærer som han?
          
   
23 Hvem peker ut den vei han skal følge?
          Hvem kan si at han gjør urett?
          
   
24 Glem ikke å prise hans verk,
          det alle mennesker synger om.
          
   
25 Alle mennesker ser det,
          de skimter det langt borte.
          
   
26 Se, Gud er opphøyd, men vi forstår ikke,
          hans år kan vi ikke telle.
          
   
27 Han trekker vanndråper opp til seg.
          De blir til regn, til en Guds kilde
          
   
28 som strømmer fra skyene
          og faller på mange mennesker.
          
   
29 Kan noen forstå hvordan skyene brer seg ut,
          hvordan det tordner under hans bolig?
          
   
30 Se, han brer lyn omkring seg
          og skjuler havets dyp.
          
   
31 Slik holder han dom over folkene,
          og slik gir han mat i overflod.
          
   
32 Han kler sine hender i lyn,
          de sender dem mot sitt mål.
          
   
33 Tordenbrak melder hans ankomst,
          selv buskapen varsler det når han drar fram.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

02. oktober 2022

Dagens bibelord

Markus 5,35–43

Les i nettbibelen

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» ... Vis hele teksten

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» 37Nå lot han ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror. 38Da de kom til synagogeforstanderens hus og han så alt oppstyret og folk som gråt og jamret seg, 39gikk han inn og sa til dem: «Hvorfor støyer og gråter dere? Barnet er ikke dødt; hun sover.» 40De bare lo av ham. Men han drev alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå. 41Så tok han barnet i hånden og sa: «Talita kumi!» Det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!» 42Straks reiste jenta seg og gikk omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring. 43Men han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.