Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Job

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42

< Forrige kapittelNeste kapittel >
37Ja, dette får hjertet til å skjelve,
          til å hoppe i mitt bryst.
          
   
 2 Lytt til braket av hans røst,
          hør hvordan det drønner fra hans munn!
          
   
 3 Han lar lyn fare rundt hele himmelen,
          sender dem til jordens ender.
          
   
 4 Etterpå ruller tordenen,
          det er hans mektige røst som runger.
          Han holder ikke lynene tilbake
          når hans stemme høres.
          
   
 5 Gud gjør under med sin tordenrøst,
          gjør storverk vi ikke fatter.
          
   
 6 Til snøen sier han: «Fall ned på jorden»,
          likedan til regnet, det kraftige øsregnet.
          
   
 7 Han setter segl på hver menneskehånd,
          så alle mennesker skal kjenne hans gjerning.
          
   
 8 Villdyrene går til hulene sine,
          må holde seg i hi.
          
   
 9 Stormen farer ut av sitt kammer,
          nordavinden kommer med kulde.
          
   
10 Når Gud puster, blir det frost,
          vannflaten fryser til.
          
   
11 Han fyller skyene med vann,
          brer ut sine tordenskyer.
          
   
12 De driver rundt,
          seiler etter hans plan for dem.
          Alt han påbyr, gjør de
          over hele den vide jord.
          
   
13 Han lar dem komme,
          noen for å straffe,
          noen for å gagne hans jord,
          noen for å vise den godhet.
          
   
14 Lytt til dette, Job!
          Stans og erkjenn Guds under!
          
   
15 Forstår du hvordan Gud gir skyene påbud
          og lar lyn skyte fram fra dem?
          
   
16 Forstår du hvordan skyene kan sveve?
          Dette er hans verk, han som vet alt.
          
   
17 Du som får klærne varmet
          når jorden døser etter sønnavinden,
          
   
18 kan du hjelpe ham med å hamre ut himmelhvelvingen
          fast som et speil av støpt metall?
          
   
19 Fortell oss hva vi skal svare ham!
          I vårt mørke får vi ikke fram et ord.
          
   
20 Skal han få beskjed om at jeg vil tale?
          Hvem ønsker vel å gå under?
          
   
21 Nå ser ikke folk lyset,
          det er bare en hvit flekk i skylaget;
          men så kommer vinden og feier skyene bort.
          
   
22 Fra nord kommer et gyllent skjær,
          Guds skremmende lysglans.
          
   
23 Den veldige finner vi ikke; han er opphøyd i makt og rett.
          Stor er hans rettferd;
          han undertrykker ingen.
          
   
24 Derfor frykter menneskene ham,
          men han overser dem som tror de er vise.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

02. oktober 2022

Dagens bibelord

Markus 5,35–43

Les i nettbibelen

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» ... Vis hele teksten

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» 37Nå lot han ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror. 38Da de kom til synagogeforstanderens hus og han så alt oppstyret og folk som gråt og jamret seg, 39gikk han inn og sa til dem: «Hvorfor støyer og gråter dere? Barnet er ikke dødt; hun sover.» 40De bare lo av ham. Men han drev alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå. 41Så tok han barnet i hånden og sa: «Talita kumi!» Det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!» 42Straks reiste jenta seg og gikk omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring. 43Men han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.