1 Ja, dette får hjertet til å skjelve,
det hopper i mitt bryst.
2 Lytt til braket av hans røst,
hør hvor det drønner fra hans munn!
3 Han lar lynet fare under hele himmelen,
han sender det til jordens ender.
4 Etterpå ruller tordenen,
det er hans mektige røst som runger.
Han sparer ikke på lyn
når hans stemme høres.
5 Gud gjør under når røsten runger,
han gjør storverk som vi ikke fatter.
6 Til snøen sier han: «Fall ned på jorden!»
og likedan til det sterke skyllregn.
7 Da setter han bom for menneskenes arbeid,
så alle kan merke hans gjerninger.
8 Villdyr går til sine huler
og holder seg i sine hi.
9 Stormen farer ut av sitt kammer,
og med nordavinden kommer kulden.
10 Når Gud puster slik, blir det is,
selv store vann fryser til.
11 Han fyller skyene med væte
og brer ut sine lysende skyer.
12 De driver og dreier seg hit og dit
etter som han styrer dem,
og alt han byr, det gjør de
utover hele den vide jord.
13 Han lar dem komme for å straffe,
hvis det er til gagn for jorden,
eller for å vise godhet mot den.
14 Lytt til dette, Job!
Stans og legg merke til Guds under!
15 Forstår du hvordan Gud gir skyene påbud
og lar lyset stråle fram fra dem?
16 Forstår du hvordan skyene kan sveve,
et underverk av ham som vet alt?
17 Du som klager over at klærne blir varme
når jorden døser i sønnavind,
18 kan du hjelpe ham med å hamre skylaget
fast som et speil av støpt metall?
19 Si oss hva vi skal svare ham!
I vårt mørke får vi ikke fram et ord.
20 Blir det meldt ham når jeg sier noe,
får han greie på at noen taler?
21 Nå ser ikke menneskene lyset,
det er dekket av mørke skyer;
men brått kommer vinden og feier dem bort.
22 Det kommer et gyllent skjær fra nord,
en skremmende lysglans omgir Gud.
23 Den Allmektige kan vi ikke fatte.
Høy er hans makt, og stor er hans rettferd;
og retten krenker han aldri.
24 Derfor har menneskene frykt for ham,
men han enser ikke dem som tror de er vise.