Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Job

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42

< Forrige kapittelNeste kapittel >
41Ingen er så uvøren at han vekker Leviatan.
          Hvem kan da stå seg mot meg?
          
   
 2 Hvem ga meg noe først så jeg skulle gi ham noe igjen?
          Alt under himmelen tilhører meg!
          
   
 3 Jeg vil ikke tie om Leviatan,
          om hans styrke og flotte skikkelse.
          
   
 4 Hvem kan rive av ham skinnet
          eller trenge inn i hans doble panser?
          
   
 5 Hvem kan åpne gapet på ham?
          Det står skrekk av tanngarden hans!
          
   
 6 Langs ryggen løper rekker av skjold,
          lukket tett som med segl.
          
   
 7 Det ene slutter inntil det andre,
          ikke et pust kommer inn mellom dem.
          
   
 8 Skjoldene henger fast sammen,
          griper inn i hverandre og kan ikke skilles.
          
   
 9 Lys stråler fram når han nyser,
          øynene hans er som morgenrøden.
          
   
10 Fra gapet går flammer av ild,
          gnister spruter fram.
          
   
11 Røyk kommer fra neseborene
          som fra en kokende gryte over brennende siv.
          
   
12 Pusten setter kull i brann,
          en flamme står ut av gapet.
          
   
13 Styrke har han i nakken.
          Redsel hopper foran ham.
          
   
14 Kjøttvalkene er faste,
          de sitter som støpt, disser ikke.
          
   
15 Hans hjerte er fast som stein,
          fast som den nederste kvernsteinen.
          
   
16 Når han reiser seg, grøsser gudene,
          de er lammet av redsel.
          
   
17 Om sverdet treffer, biter det ikke på ham,
          og heller ikke kastevåpen, spyd eller pil.
          
   
18 Han akter jern som var det strå
          og bronse som morkent tre.
          
   
19 Ingen pil fra buen kan jage ham.
          Stein fra slyngen er som halmstrå mot ham.
          
   
20 Som halmstrå akter han også klubben,
          og han ler mot susende sabler.
          
   
21 Under er han som skarpe potteskår,
          han setter spor som en treskeslede i gjørme.
          
   
22 Han setter dypet i kok som en gryte,
          lar havet boble som salve i gryta.
          
   
23 Bak ham ligger lyset som en sti,
          som om havdypet hadde fått sølvhår.
          
   
24 Ingen på jorden er som han,
          skapt helt uten frykt.
          
   
25 Han setter blikket i alt som er høyt,
          han er konge over alle stolte rovdyr.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

02. oktober 2022

Dagens bibelord

Markus 5,35–43

Les i nettbibelen

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» ... Vis hele teksten

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» 37Nå lot han ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror. 38Da de kom til synagogeforstanderens hus og han så alt oppstyret og folk som gråt og jamret seg, 39gikk han inn og sa til dem: «Hvorfor støyer og gråter dere? Barnet er ikke dødt; hun sover.» 40De bare lo av ham. Men han drev alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå. 41Så tok han barnet i hånden og sa: «Talita kumi!» Det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!» 42Straks reiste jenta seg og gikk omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring. 43Men han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.