Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Job

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Job: Mine brødre svikter
6Da tok Job til orde og sa:
          
   
 2 Å, om min uro kunne veies
          og legges i vektskålen med min sorg!
          
   
 3 For nå er de tyngre enn havets sand;
          derfor taler jeg uten å tenke.
          
   
 4 Piler fra Den veldige sitter i kroppen,
          giften tar min kraft;
          redsler fra Gud samler seg mot meg.
          
   
 5 Skriker vel et villesel som gresser,
          rauter en okse når den har fôr?
          
   
 6 Hvem spiser smakløs mat uten salt?
          Er det noen smak på stokkrosens saft?
          
   
 7 Det byr meg imot å røre ved slikt,
          det er som å spise bedervet mat.
          
   
 8 Om bare min bønn ble hørt,
          om Gud ville innfri mitt håp!
          
   
 9 Om han bare ville knuse meg,
          løfte sin hånd og gjøre ende på meg!
          
   
10 Da får jeg tross alt en trøst
          når jeg vrir meg i nådeløs pine:
          Så hadde jeg ikke fornektet Den helliges tale.
          
   
11 Hvilke krefter har vel jeg til å holde ut?
          Finnes et mål jeg kan strekke meg mot?
          
   
12 Er jeg sterk som stein,
          er kroppen min av bronse?
          
   
13 Nei, jeg er fullstendig hjelpeløs,
          jeg finner ingen utvei.
          
   
14 Den som ikke viser godvilje mot sin neste,
          har oppgitt sin frykt for Den veldige.
          
   
15 Og mine brødre sviktet som en bekk,
          et bekkefar der vannet blir borte.
          
   
16 Den var dekket av tykk is,
          skjult under snøen.
          
   
17 I tørketiden stilner den,
          i varmen tørker den inn.
          
   
18 Strømmen mister sin retning;
          vannet renner ut i sanden og blir borte.
          
   
19 Karavaner fra Tema speidet etter vann,
          de reisende fra Saba satte sitt håp til det.
          
   
20 De stolte på det, men ble til skamme.
          Da de kom fram, ble de skuffet.
          
   
21 Nå er dere blitt en slik bekk!
          Dere ser det grufulle og blir redde.
          
   
22 Har vel jeg noen gang sagt: «Gi meg noe!
          Bruk deres rikdom til å kjøpe meg fri!
          
   
23 Redd meg fra fienden,
          fri meg fra voldsmenns hånd!»
          
   
24 Rettled meg, så skal jeg tie.
          Vis meg hvor jeg har feilet!
          
   
25 Kan oppriktige ord såre?
          Men hvordan er det dere taler til rette?
          
   
26 Vil dere irettesette meg for min tale?
          Ord fra en fortvilet spres for vinden.
          
   
27 Ville dere kaste lodd om foreldreløse
          og kjøpslå om en venn?
          
   
28 Løft nå hodet og se på meg!
          For jeg lyver dere ikke rett opp i ansiktet.
          
   
29 Tenk dere om! Gjør ikke urett!
          Vend om; jeg er ennå rettferdig!
          
   
30 Finnes det urett på min tunge?
          Kjenner jeg ikke smaken av sorg?
< Forrige kapittelNeste kapittel >

29. juni 2022

Dagens bibelord

Galaterne 2,1–10

Les i nettbibelen

1Fjorten år senere reiste jeg igjen opp til Jerusalem, sammen med Barnabas, og jeg tok også Titus med meg. ... Vis hele teksten

1Fjorten år senere reiste jeg igjen opp til Jerusalem, sammen med Barnabas, og jeg tok også Titus med meg. 2Jeg reiste dit på grunn av en åpenbaring. I et eget møte med de mest ansette la jeg fram det evangeliet jeg forkynner blant folkeslagene, for jeg ville ikke løpe, eller ha løpt, forgjeves. 3Men ikke engang Titus, som var med meg, og som er greker, ble tvunget til å la seg omskjære. 4Dette kravet kom fra noen falske søsken som hadde sneket seg inn for å spionere på den friheten vi har i Kristus Jesus, så de kunne gjøre oss til slaver. 5Men ikke et øyeblikk ga vi etter og bøyde oss for dem. For vi ville at evangeliets sannhet skulle stå fast hos dere. 6Og de mest ansette – hvor store de er, betyr ingenting for meg, for Gud gjør ikke forskjell på folk – de stilte meg ikke overfor nye krav. 7Tvert imot innså de at det er betrodd meg å forkynne evangeliet for de uomskårne, slik det er betrodd Peter å forkynne for de omskårne. 8For han som gjorde Peter til apostel for de omskårne, han gjorde meg til apostel for hedningfolkene. 9Og da Jakob, Kefas og Johannes, de som blir regnet for å være selve søylene, forsto hvilken nåde jeg hadde fått, ga de meg og Barnabas hånden som tegn på fellesskap. Vi skulle gå til hedningfolkene, de skulle gå til de omskårne. 10Vi måtte bare huske på de fattige, og nettopp det har jeg lagt vinn på å gjøre.