Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Job

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42
Se film

Les mer om BibleProject.

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Job: Mine brødre svikter
6Da tok Job til orde og sa:
          
   
 2 Å, om min uro kunne veies
          og legges i vektskålen med min sorg!
          
   
 3 For nå er de tyngre enn havets sand;
          derfor taler jeg uten å tenke.
          
   
 4 Piler fra Den veldige sitter i kroppen,
          giften tar min kraft;
          redsler fra Gud samler seg mot meg.
          
   
 5 Skriker vel et villesel som gresser,
          rauter en okse når den har fôr?
          
   
 6 Hvem spiser smakløs mat uten salt?
          Er det noen smak på stokkrosens saft?
          
   
 7 Det byr meg imot å røre ved slikt,
          det er som å spise bedervet mat.
          
   
 8 Om bare min bønn ble hørt,
          om Gud ville innfri mitt håp!
          
   
 9 Om han bare ville knuse meg,
          løfte sin hånd og gjøre ende på meg!
          
   
10 Da får jeg tross alt en trøst
          når jeg vrir meg i nådeløs pine:
          Så hadde jeg ikke fornektet Den helliges tale.
          
   
11 Hvilke krefter har vel jeg til å holde ut?
          Finnes et mål jeg kan strekke meg mot?
          
   
12 Er jeg sterk som stein,
          er kroppen min av bronse?
          
   
13 Nei, jeg er fullstendig hjelpeløs,
          jeg finner ingen utvei.
          
   
14 Den som ikke viser godvilje mot sin neste,
          har oppgitt sin frykt for Den veldige.
          
   
15 Og mine brødre sviktet som en bekk,
          et bekkefar der vannet blir borte.
          
   
16 Den var dekket av tykk is,
          skjult under snøen.
          
   
17 I tørketiden stilner den,
          i varmen tørker den inn.
          
   
18 Strømmen mister sin retning;
          vannet renner ut i sanden og blir borte.
          
   
19 Karavaner fra Tema speidet etter vann,
          de reisende fra Saba satte sitt håp til det.
          
   
20 De stolte på det, men ble til skamme.
          Da de kom fram, ble de skuffet.
          
   
21 Nå er dere blitt en slik bekk!
          Dere ser det grufulle og blir redde.
          
   
22 Har vel jeg noen gang sagt: «Gi meg noe!
          Bruk deres rikdom til å kjøpe meg fri!
          
   
23 Redd meg fra fienden,
          fri meg fra voldsmenns hånd!»
          
   
24 Rettled meg, så skal jeg tie.
          Vis meg hvor jeg har feilet!
          
   
25 Kan oppriktige ord såre?
          Men hvordan er det dere taler til rette?
          
   
26 Vil dere irettesette meg for min tale?
          Ord fra en fortvilet spres for vinden.
          
   
27 Ville dere kaste lodd om foreldreløse
          og kjøpslå om en venn?
          
   
28 Løft nå hodet og se på meg!
          For jeg lyver dere ikke rett opp i ansiktet.
          
   
29 Tenk dere om! Gjør ikke urett!
          Vend om; jeg er ennå rettferdig!
          
   
30 Finnes det urett på min tunge?
          Kjenner jeg ikke smaken av sorg?
< Forrige kapittelNeste kapittel >

02. april 2023

Dagens bibelord

Johannes 12,12–24

Les i nettbibelen

12Dagen etter fikk folkemengden som var kommet til festen, høre at Jesus var på vei inn i Jerusalem. 13Da tok de palmegreiner og gikk ut for å møte ham, og de ropte: Hosianna! Velsignet er han som kommer i Herrens navn, Israels konge! ... Vis hele teksten

12Dagen etter fikk folkemengden som var kommet til festen, høre at Jesus var på vei inn i Jerusalem. 13Da tok de palmegreiner og gikk ut for å møte ham, og de ropte: Hosianna! Velsignet er han som kommer i Herrens navn, Israels konge! 14Jesus fant et esel og satte seg opp på det, slik det står skrevet: 15Vær ikke redd, datter Sion! Se, din konge kommer, ridende på en eselfole. 16Dette skjønte ikke disiplene med det samme. Men da Jesus var blitt herliggjort, husket de at dette sto skrevet om ham, og at folket hadde hilst ham slik. 17Alle de som hadde vært til stede da han kalte Lasarus ut av graven og vekket ham opp fra de døde, vitnet om det. 18Det var også derfor folk dro ut for å møte ham, fordi de fikk høre at han hadde gjort dette tegnet. 19Fariseerne sa da til hverandre: «Der ser dere at ingenting nytter. All verden løper etter ham.» 20Det var noen grekere blant dem som var kommet for å tilbe under høytiden. 21De gikk til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og sa: «Herre, vi vil gjerne se Jesus.» 22Filip gikk og fortalte det til Andreas, og sammen gikk de og sa det til Jesus. 23Jesus svarte: «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort. 24Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt.

Dagens bibelord

Johannes 12,12–24

Les i nettbibelen

12Dagen etter fekk den store folkemengda som var komen til høgtida, høyra at Jesus var på veg inn i Jerusalem. 13Då tok dei palmegreiner og gjekk ut for å møta han, og dei ropa: Hosianna! Velsigna er han som kjem i Herrens namn, Israels konge! ... Vis hele teksten

12Dagen etter fekk den store folkemengda som var komen til høgtida, høyra at Jesus var på veg inn i Jerusalem. 13Då tok dei palmegreiner og gjekk ut for å møta han, og dei ropa: Hosianna! Velsigna er han som kjem i Herrens namn, Israels konge! 14Jesus fann seg eit ungt esel og sette seg på det, som det står skrive: 15Ver ikkje redd, dotter Sion! Sjå, kongen din kjem, ridande på ein eselfole. 16Dette skjøna ikkje læresveinane med det same. Men då Jesus var opphøgd i herlegdom, hugsa dei at dette var skrive om han, og at folket hadde helsa han på denne måten. 17Alle som hadde vore med han då han ropa Lasarus ut av grava og vekte han opp frå dei døde, vitna om det dei hadde sett. 18Difor var det òg at folket drog ut for å møta han, for dei hadde fått høyra at han hadde gjort dette teiknet. 19Men farisearane sa seg imellom: «Der ser de, det nyttar ikkje. Heile verda spring etter han.» 20No var det nokre grekarar mellom dei som var komne til Jerusalem for å tilbe under høgtida. 21Dei kom til Filip, som var frå Betsaida i Galilea, og sa: «Herre, vi ville gjerne få sjå Jesus.» 22Filip kom og fortalde det til Andreas, og Andreas og Filip gjekk og sa det til Jesus. 23Jesus svara: «Timen er komen då Guds herlegdom skal lysa om Menneskesonen. 24Sanneleg, sanneleg, eg seier dykk: Fell ikkje kveitekornet i jorda og døyr, blir det verande berre eitt korn. Men døyr det, gjev det stor grøde.

Dagens bibelord

Johannes 12,12–24

Les i nettbibelen

12Maŋit beaivvi Jerusalemis bekkii ahte Jesus lei boahtimin dohko. Dalle dat eatnat olbmot geat ledje boahtán basiide, 13válde pálbmaovssiid, manne su ovddal ja čurvo: “ Hosianna! Buressivdniduvvon lehkos son guhte boahtá Hearrá nammii, Israela gonagas!” ... Vis hele teksten

12Maŋit beaivvi Jerusalemis bekkii ahte Jesus lei boahtimin dohko. Dalle dat eatnat olbmot geat ledje boahtán basiide, 13válde pálbmaovssiid, manne su ovddal ja čurvo: “ Hosianna! Buressivdniduvvon lehkos son guhte boahtá Hearrá nammii, Israela gonagas!” 14Jesusii buktojuvvui ásen, ja son čohkánii dan ala, nugo lea čállojuvvon: 15Ale bala, nieida Sion! Du gonagas boahtá, son riide ásenvárssáin. 16Máhttájeaddjit eai dalle vuos dan ádden, muhto go Jesus lei hearvásmahttojuvvon, de sii muitájedje ahte ná lei čállojuvvon su birra ja ná sutnje lei maid dáhpáhuvvan. 17Dat geat ledje leamaš Jesusa mielde, muitaledje mo son rávkkai Lasarusa hávddis ja čuoččáldahtii su jábmiid luhtte. 18Dan dihte go olbmot ledje gullan makkár mearkka Jesus lei dahkan, sii vulge álbmogassii su ovddal. 19Muhto farisealaččat dadje guhtet guoibmáseaset: “Dii oaidnibehtet ahte ii ávkkut ii mihkkege. Oppa máilbmi viehká su maŋis.” 20Daid gaskkas geat ledje boahtán basiide rohkadallat Ipmila, ledje maiddái muhtun greikalaččat. 21Sii manne Filipa lusa, gii lei Betsaidas Galileas eret, ja dadje: “Hearrá, mii dáhtošeimmet oaidnit Jesusa.” 22Filip manai dadjat dan Andreasii, ja de soai manaiga Jesusa ságaide. 23Jesus celkkii sudnuide: “Boddu lea boahtán: Olbmobárdni hearvásmahttojuvvo. 24Duođaid, duođaid, mun cealkkán didjiide: Jos nisogordnečalbmi ii gahča eatnamii ja jáme, de dat báhcá dušše oktan gordnečalbmin, muhto jos dat jápmá, de dat šaddada valjis šattu.