Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Er jeg et sjøuhyre? 7Har ikke mennesket en strid på jorden, et liv som dagene til en leiekar? 2 Han ligner en tjener som stønner etter skygge, en dagarbeider som venter på lønn. 3 Måneder med tomhet ble min lodd, netter med lidelse min skjebne. 4 Så snart jeg legger meg, spør jeg: «Når kan jeg stå opp?» Natten blir lang, til det lysner, er jeg full av uro. 5 Kroppen er dekket med mark og sårskorper. Støvet gror fast i huden, og den verker. 6 Dagene går fortere enn en vevskyttel, de går til ende uten håp. 7 Husk at mitt liv er et pust! Aldri mer får jeg se lykke. 8 Øyet som vokter meg, ser meg ikke lenger. Retter du øynene mot meg, er jeg der ikke. 9 En sky løses opp og blir borte, og den som farer ned til dødsriket, stiger aldri opp. 10 Han kommer ikke tilbake til sitt hus, hjemstedet kjenner ham ikke. 11 Så legger jeg heller ikke bånd på min munn. Jeg vil tale med angst i ånden, klage i bitter sjelekval. 12 Er jeg et hav eller et sjøuhyre siden du setter vakt over meg? 13 Jeg sier: «Mitt leie får være min trøst, la sengen bære min klage.» 14 Da skremmer du meg med drømmer, med syner gjør du meg redd. 15 Aller helst vil jeg kveles. Heller døden enn denne kroppen! 16 Jeg vil ikke mer! Jeg lever ikke evig. La meg være! Mine dager er forgjeves. 17 Hva er et menneske siden du akter det så høyt og bryr deg så mye om det? 18 Du gransker det hver morgen, prøver det hver stund. 19 Hvorfor tar du ikke blikket fra meg og gir meg ro til å svelge mitt spytt? 20 Om jeg synder, hva gjør det deg, du som vokter mennesket? Hvorfor gjør du meg til skyteskive? Er jeg blitt til byrde for deg? 21 Hvorfor tilgir du ikke min synd og bærer over med min skyld? Nå må jeg legge meg i støvet; leter du etter meg, er jeg ikke mer. |
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
30. mars 2023
12Vaktstyrken, kommandanten og jødenes vaktmenn grep nå Jesus, bandt ham 13og førte ham først til Annas. Han var svigerfar til Kaifas, som var øversteprest det året. 14Det var Kaifas som hadde gitt jødene det rådet at det var best om ett menneske døde for folket.
12Vaktstyrken, kommandanten og jødenes vaktmenn grep nå Jesus, bandt ham 13og førte ham først til Annas. Han var svigerfar til Kaifas, som var øversteprest det året. 14Det var Kaifas som hadde gitt jødene det rådet at det var best om ett menneske døde for folket.
12Vaktstyrken, kommandanten og vaktmennene til jødane greip no Jesus og batt han. 13Først førte dei han til Annas, for han var svigerfar til Kaifas, som var øvsteprest det året. ... Vis hele teksten
12Vaktstyrken, kommandanten og vaktmennene til jødane greip no Jesus og batt han. 13Først førte dei han til Annas, for han var svigerfar til Kaifas, som var øvsteprest det året. 14Det var Kaifas som hadde gjeve jødane det rådet at det var best om eitt menneske døydde for folket.
12Fávttat, sin oaivámuš ja olbmát geaid juvddálaččat ledje vuolggahan, dohppejedje dál Jesusa, čatne su 13ja dolvo su vuos Hannasa lusa. Son lei dan jagáš bajimusbáhpa Kaifasa vuohppa. ... Vis hele teksten
12Fávttat, sin oaivámuš ja olbmát geaid juvddálaččat ledje vuolggahan, dohppejedje dál Jesusa, čatne su 13ja dolvo su vuos Hannasa lusa. Son lei dan jagáš bajimusbáhpa Kaifasa vuohppa. 14Aiddo Kaifas lei addán juvddálaččaide neavvaga ahte livččii buoremus, jos okta olmmái jámášii oppa álbmoga ovddas.