Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Job

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Er jeg et sjøuhyre?
7Har ikke mennesket en strid på jorden,
          et liv som dagene til en leiekar?
          
   
 2 Han ligner en tjener som stønner etter skygge,
          en dagarbeider som venter på lønn.
          
   
 3 Måneder med tomhet ble min lodd,
          netter med lidelse min skjebne.
          
   
 4 Så snart jeg legger meg, spør jeg:
          «Når kan jeg stå opp?»
          Natten blir lang,
          til det lysner, er jeg full av uro.
          
   
 5 Kroppen er dekket med mark og sårskorper.
          Støvet gror fast i huden, og den verker.
          
   
 6 Dagene går fortere enn en vevskyttel,
          de går til ende uten håp.
          
   
 7 Husk at mitt liv er et pust!
          Aldri mer får jeg se lykke.
          
   
 8 Øyet som vokter meg, ser meg ikke lenger.
          Retter du øynene mot meg, er jeg der ikke.
          
   
 9 En sky løses opp og blir borte,
          og den som farer ned til dødsriket, stiger aldri opp.
          
   
10 Han kommer ikke tilbake til sitt hus,
          hjemstedet kjenner ham ikke.
          
   
11 Så legger jeg heller ikke bånd på min munn.
          Jeg vil tale med angst i ånden,
          klage i bitter sjelekval.
          
   
12 Er jeg et hav eller et sjøuhyre
          siden du setter vakt over meg?
          
   
13 Jeg sier: «Mitt leie får være min trøst,
          la sengen bære min klage.»
          
   
14 Da skremmer du meg med drømmer,
          med syner gjør du meg redd.
          
   
15 Aller helst vil jeg kveles.
          Heller døden enn denne kroppen!
          
   
16 Jeg vil ikke mer! Jeg lever ikke evig.
          La meg være! Mine dager er forgjeves.
          
   
17 Hva er et menneske siden du akter det så høyt
          og bryr deg så mye om det?
          
   
18 Du gransker det hver morgen,
          prøver det hver stund.
          
   
19 Hvorfor tar du ikke blikket fra meg
          og gir meg ro til å svelge mitt spytt?
          
   
20 Om jeg synder, hva gjør det deg, du som vokter mennesket?
          Hvorfor gjør du meg til skyteskive?
          Er jeg blitt til byrde for deg?
          
   
21 Hvorfor tilgir du ikke min synd
          og bærer over med min skyld?
          Nå må jeg legge meg i støvet;
          leter du etter meg, er jeg ikke mer.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

02. oktober 2022

Dagens bibelord

Markus 5,35–43

Les i nettbibelen

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» ... Vis hele teksten

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» 37Nå lot han ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror. 38Da de kom til synagogeforstanderens hus og han så alt oppstyret og folk som gråt og jamret seg, 39gikk han inn og sa til dem: «Hvorfor støyer og gråter dere? Barnet er ikke dødt; hun sover.» 40De bare lo av ham. Men han drev alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå. 41Så tok han barnet i hånden og sa: «Talita kumi!» Det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!» 42Straks reiste jenta seg og gikk omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring. 43Men han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.