Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Job

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Bildad: Spør fedrene
8Da tok Bildad fra Sjuah til orde og sa:
          
   
 2 Hvor lenge vil du tale slik
          med ord som en mektig vind?
          
   
 3 Tror du at Gud forvrenger retten,
          at Den veldige fordreier rettferdigheten?
          
   
 4 Hvis dine barn synder mot ham,
          så gir han dem i syndens vold.
          
   
 5 Men om du søker Gud
          og ber Den veldige om nåde,
          
   
 6 om du er ren og rettskaffen,
          så vil han våke over deg
          og gjenreise din rettferds bolig.
          
   
 7 Din begynnelse var liten,
          men slutten blir stor.
          
   
 8 Spør tidligere slekter,
          hold fast på det fedrene fant.
          
   
 9 For vi er fra i går, vi vet ingen ting.
          Som en skygge er våre dager på jorden.
          
   
10 Men fedrene vil lære deg og tale til deg,
          føre fram ord fra sitt hjerte.
          
   
11 Vokser vel papyrus hvor det ikke er myrlendt,
          blir sivet stort der det ikke er vann?
          
   
12 Mens det står grønt og uskåret,
          visner det, før alt annet gress.
          
   
13 Slik går det med alle som glemmer Gud.
          Håpet går under for den som er ugudelig.
          
   
14 Hans trygghet henger i tynne tråder,
          han setter sin lit til spindelvev.
          
   
15 Han støtter seg til eget hus, men det holder ikke;
          han klamrer seg til det, men det blir ikke stående.
          
   
16 Frodig står han i solen,
          brer greinene ut over hagen sin.
          
   
17 Men hans røtter slynger seg inn i en steinrøys,
          de kikker fram mellom steiner.
          
   
18 Hvis han rives vekk fra sitt sted,
          kjenner det ham ikke: «Jeg har aldri sett deg.»
          
   
19 Slik er gleden på hans vei,
          før den neste gror opp av støvet.
          
   
20 Se, Gud avviser ikke den fromme
          og gir ikke styrke til ugjerningsmenn.
          
   
21 Han vil på ny fylle din munn med latter,
          legge jubelrop på dine lepper.
          
   
22 De som hater deg, må kle seg i skam,
          de lovløses telt blir borte.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

29. juni 2022

Dagens bibelord

Galaterne 2,1–10

Les i nettbibelen

1Fjorten år senere reiste jeg igjen opp til Jerusalem, sammen med Barnabas, og jeg tok også Titus med meg. ... Vis hele teksten

1Fjorten år senere reiste jeg igjen opp til Jerusalem, sammen med Barnabas, og jeg tok også Titus med meg. 2Jeg reiste dit på grunn av en åpenbaring. I et eget møte med de mest ansette la jeg fram det evangeliet jeg forkynner blant folkeslagene, for jeg ville ikke løpe, eller ha løpt, forgjeves. 3Men ikke engang Titus, som var med meg, og som er greker, ble tvunget til å la seg omskjære. 4Dette kravet kom fra noen falske søsken som hadde sneket seg inn for å spionere på den friheten vi har i Kristus Jesus, så de kunne gjøre oss til slaver. 5Men ikke et øyeblikk ga vi etter og bøyde oss for dem. For vi ville at evangeliets sannhet skulle stå fast hos dere. 6Og de mest ansette – hvor store de er, betyr ingenting for meg, for Gud gjør ikke forskjell på folk – de stilte meg ikke overfor nye krav. 7Tvert imot innså de at det er betrodd meg å forkynne evangeliet for de uomskårne, slik det er betrodd Peter å forkynne for de omskårne. 8For han som gjorde Peter til apostel for de omskårne, han gjorde meg til apostel for hedningfolkene. 9Og da Jakob, Kefas og Johannes, de som blir regnet for å være selve søylene, forsto hvilken nåde jeg hadde fått, ga de meg og Barnabas hånden som tegn på fellesskap. Vi skulle gå til hedningfolkene, de skulle gå til de omskårne. 10Vi måtte bare huske på de fattige, og nettopp det har jeg lagt vinn på å gjøre.