Å, om du ville søke Gud!
1 Da tok Bildad fra Sjuah til orde og sa:
2 Hvor lenge vil du tale slik
og la ordene rase som et uvær?
3 Tror du at Gud fordreier retten,
at Den Allmektige gjør rett til vrangt?
4 Hvis dine barn har syndet mot ham,
så har han gitt dem deres synd i vold.
5 Å, om du ville søke Gud
og be Den Allmektige om nåde!
6 Så sant du er skyldfri og redelig,
vil han nok våke over deg,
gjenreise din bolig og gi deg rett.
7 Da blir det smått, det første du hadde,
mot det store du siden skal få.
8 Bare spør de framfarne ætter,
gi akt på det fedrene fant ut.
9 Vi er jo fra i går og vet ikke stort,
som en skygge er våre dager på jorden.
10 Fedrene kan lære deg og gi deg beskjed,
tale til deg ut fra det de vet.
11 Vokser det siv der det ikke er myrlendt,
blir starrgresset stort der det ikke fins vann?
12 Om det ennå står friskt og ikke blir skåret,
tørker det bort før alt annet gress.
13 Slik går det med alle som glemmer Gud,
håpet svinner for den som er gudløs.
14 Hans trygghet henger i tynne tråder,
han setter sin lit til spindelvev.
15 Han støtter seg til sitt eget hus,
men det holder ikke;
han klynger seg til det, men det står ikke støtt.
16 Han står som et frodig tre i solen,
grenene brer seg ut over hagen.
17 Røttene fletter seg inn i en steinrøys,
haker seg fast mellom steinene.
18 Men rives han bort fra det sted hvor han bodde,
kjennes det ikke ved ham: «Jeg har ikke sett deg.»
19 Se, slik tar hans livsløp slutt,
og en annen gror opp av jorden.
20 Se, Gud vil aldri vise bort
den som er hel i sin ferd;
men ugjerningsmenn tar han ikke i hånden.
21 Han vil fylle din munn med latter
og legge jubelrop på dine lepper.
22 De som hater deg, må kle seg i skam,
de gudløses telt blir borte.