Herrens dag
1 Blås i horn på Sion
og løft hærrop på mitt hellige fjell
så alle i landet skjelver!
For Herrens dag kommer, den er nær,
2 en dag med mulm og mørke,
en dag med skyer og skodde.
Et stort og mektig folk brer seg ut
som morgenrøden over fjellet.
Det har aldri hatt sin like i tider som var,
og vil aldri få det i år som kommer,
så lenge slekt følger slekt.
3 Ild fortærer foran dem,
og etter dem slikker flammen,
landet foran dem er som Edens hage,
etter dem er en øde ørken,
ingen slipper unna.
4 Som hester er de å se til,
som hingster springer de fram,
5 som krigsvogner over fjellene
skramler de fram,
lik ild som knitrer i halmen,
lik et sterkt folk rustet til krig.
6 Folkeslag skjelver for dem,
hvert ansikt blir rødt.
7 Som krigere styrter de fram,
som stridsmenn stormer de murer.
Hver mann går strake veien fram
og bøyer ikke av fra stien.
8 De presser ikke hverandre bort,
hver mann holder sin plass,
mellom kastespyd styrter de fram
og lar seg ikke stanse.
9 De farer inn i byen,
de stormer opp på muren,
de trenger inn i husene,
gjennom vinduer går de som tyver.
10 Jorden skjelver foran dem,
og himmelen rister.
Sol og måne svartner,
og stjernene mister sin glans.
11 Herren hever stemmen foran sin hær,
for veldig er hæren hans,
og mektige er de som lyder hans ord.
Ja, stor og skremmende er Herrens dag,
hvem kan holde den ut?
Vend om, for Gud er nådig
12 Men selv nå, sier Herren,
vend om til meg av hele deres hjerte,
med faste og gråt og klage.
13 Riv hjertet i stykker, ikke klærne!
Vend om til Herren deres Gud!
For han er nådig og barmhjertig,
sen til vrede og rik på miskunn,
og han kan angre på ulykken.
14 Hvem vet om han vender om og angrer
og legger velsignelse etter seg
– grødeoffer og drikkoffer for Herren deres Gud.
15 Blås i horn på Sion,
rop ut en hellig faste,
kunngjør en høytidssamling!
16 Kall folket sammen,
hellige forsamlingen!
La de gamle samle seg,
og la småbarn og spedbarn komme sammen.
La brudgommen gå ut fra sitt rom
og bruden fra sitt kammer!
17 Mellom forhall og alter
skal prestene, Herrens tjenere,
gråte og si:
« Herre, spar ditt folk,
gjør ikke din eiendom til spott
så folkeslag får herske over dem!
Hvorfor skal de si blant folkene:
Hvor er deres Gud?»
18 Da ble Herren fylt av lidenskap for sitt land,
han fikk medlidenhet med folket sitt.
19 Og Herren svarte sitt folk:
Se, jeg vil sende dere korn, ny vin og fin olje
så dere kan bli mette.
Aldri mer skal jeg gjøre dere
til spott blant folkene.
20 Fienden fra nord
vil jeg drive langt bort fra dere
og jage til et tørt og øde land,
hans fortropp til havet i øst,
hans baktropp til havet i vest.
Stanken av ham skal stige opp,
den vonde lukten hans skal stige opp.
Ja, storverk har han gjort.
21 Vær ikke redd, du åkerjord,
fryd deg og vær glad!
For Herren har gjort storverk.
22 Vær ikke redde, dere dyr på marken,
for beitene i ødemarken grønnes
og trærne gir sin frukt,
fikentre og vinstokk bærer rikt.
23 Fryd dere, Sions barn,
gled dere i Herren deres Gud!
For han gir dere regn i rett tid,
han lar regnet falle som før,
både høst og vår.
24 Hver treskeplass fylles med korn,
pressekummene renner over
av ny vin og fin olje.
25 Jeg gir dere igjen for årene
da den svermende, den hoppende, den gnagende
og den tyggende gresshoppen åt,
min store hær som jeg sendte mot dere.
26 Dere skal spise og bli mette
og prise navnet til Herren deres Gud,
som har handlet så underfullt med dere.
Mitt folk skal aldri bli til skamme.
27 Dere skal kjenne at jeg er midt i Israel.
Jeg er Herren deres Gud, og ingen annen.
Mitt folk skal aldri bli til skamme.