Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Joel

1 2 3
Se film

Les mer om BibleProject.

< Forrige kapittel

Løftet om Ånden
3En gang skal det skje
          at jeg øser ut min Ånd over alle mennesker.
          Deres sønner og døtre skal profetere,
          de gamle skal drømme drømmer
          og de unge skal se syn.
          
   
 2 Selv over slaver og slavekvinner
          vil jeg i de dager øse ut min Ånd.
          
   
 3 Jeg setter varsler
          på himmel og jord,
          blod og ild og røyksøyler.
          
   
 4 Solen forvandles til mørke
          og månen til blod
          før Herrens dag kommer, den store og skremmende.
          
   
 5 Da skal hver den som påkaller Herrens navn, bli berget.
          For på Sion-fjellet og i Jerusalem
          skal det finnes redning,
          som Herren har sagt.
          Og blant de overlevende
          er de som Herren kaller.

Herrens dom over folkene
     6 For se, i de dager og på den tid,
          når jeg vender skjebnen for Juda og Jerusalem,
          
   
 7 da vil jeg samle alle folkeslag
          og føre dem ned i Josjafats dal.
          Der vil jeg holde rettergang med dem
          om Israel, mitt folk og min eiendom,
          som de spredte blant folkene.
          De delte mitt land
          
   
 8 og kastet lodd om mitt folk,
          de ga en gutt for en hore
          og solgte en jente for vin,
          og den drakk de opp.
        
 9 Så, hva vil dere meg, Tyros og Sidon og alle filisterbygder? Vil dere ta igjen for noe jeg har gjort? Gjør dere meg noe ondt, skal jeg straks la det komme over deres eget hode, 10 for dere tok mitt sølv og gull og førte bort mine dyreste skatter til deres egne templer, 11 dere solgte folket i Juda og Jerusalem til jonerne for å føre dem langt bort fra sitt land. 12 Se, nå vekker jeg dem fra stedet dere har solgt dem til, og lar det dere har gjort, komme over deres eget hode. 13 Og jeg vil la judeerne selge sønnene og døtrene deres. De skal selge dem til sabeerne, et folk langt borte. For Herren har talt.
          
   
14 Rop dette ut blant folkene,
          lys hellig krig, vekk krigerne!
          La alle stridsmenn møte fram og dra ut.
          
   
15 Smi plogskjærene om til sverd
          og vingårdsknivene til spyd!
          Den svake skal si: «Jeg er en helt.»
          
   
16 Skynd dere og kom!
          Kom sammen, alle folkeslag, fra alle kanter,
           Herre, før dine krigere ned!
          
   
17 Folkeslagene skal bryte opp
          og dra til Josjafats dal,
          for der vil jeg sitte til doms
          over folk fra alle kanter.
          
   
18 Send sigden ut, for høsten er moden,
          kom og tråkk, for vinpressen er full,
          pressekummene flyter over, for ondskapen deres er stor.
          
   
19 Larm og atter larm i Dommens dal,
          for Herrens dag er nær i Dommens dal.
          
   
20 Sol og måne svartner,
          og stjernene mister sin glans.

Herren bor på Sion
    21 Herren skal brøle fra Sion,
          la røsten runge fra Jerusalem,
          himmel og jord skal skjelve.
          Men Herren er et vern for sitt folk,
          en borg for Israels barn.
          
   
22 Da skal dere kjenne
          at jeg er Herren deres Gud
          som bor på Sion, mitt hellige fjell.
          Jerusalem skal være et hellig sted,
          der skal fremmede aldri mer komme inn.
          
   
23 Den dagen skal det skje
          at fjellene drypper av druesaft
          og haugene flommer av melk,
          og i alle Judas bekkefar
          skal det renne vann.
          En kilde skal velle fram fra Herrens hus
          og vanne Akasiedalen.
          
   
24 Egypt skal bli til en ødemark
          og Edom til en øde ørken
          på grunn av voldsverket mot judeerne,
          fordi de spilte uskyldig blod i sine land.
          
   
25 Men i Juda skal det alltid bo folk,
          og i Jerusalem slekt etter slekt.
          
   
26 Jeg vil hevne deres blod
          og ikke spare de skyldige.
        
           Herren bor på Sion.
< Forrige kapittel

27. januar 2023

Dagens bibelord

Jakob 2,8–13

Les i nettbibelen

8Dersom dere oppfyller den kongelige lov i Skriften: Du skal elske din neste som deg selv, da gjør dere rett. 9Men gjør dere forskjell på folk, da synder dere, og loven anklager dere som lovbrytere. ... Vis hele teksten

8Dersom dere oppfyller den kongelige lov i Skriften: Du skal elske din neste som deg selv, da gjør dere rett. 9Men gjør dere forskjell på folk, da synder dere, og loven anklager dere som lovbrytere. 10For den som holder hele loven, men snubler i ett av budene, har gjort seg skyldig i å bryte dem alle. 11For han som sa: Du skal ikke bryte ekteskapet, han sa også: Du skal ikke slå i hjel. Om du ikke bryter ekteskapet, men slår i hjel, da er du en lovbryter. 12Etter frihetens lov skal dere dømmes, etter den skal dere tale og handle. 13For dommen skal være ubarmhjertig mot den som ikke har vist barmhjertighet, men barmhjertigheten triumferer over dommen.

Dagens bibelord

Jakob 2,8–13

Les i nettbibelen

8Dersom de oppfyller den kongelege lov i Skrifta: Du skal elska nesten din som deg sjølv, då gjer de rett. 9Men gjer de forskjell på folk, då syndar de, og lova klagar dykk som lovbrytarar. ... Vis hele teksten

8Dersom de oppfyller den kongelege lov i Skrifta: Du skal elska nesten din som deg sjølv, då gjer de rett. 9Men gjer de forskjell på folk, då syndar de, og lova klagar dykk som lovbrytarar. 10For den som held heile lova, men snublar i eit einaste bod, han har gjort seg skuldig i brot på dei alle. 11For han som sa: Du skal ikkje bryta ekteskapet, han sa òg: Du skal ikkje slå i hel. Om du då ikkje bryt ekteskapet, men slår i hel, så har du vorte ein lovbrytar. 12Etter fridomens lov skal de dømmast, etter den skal de tala og handla. 13For dommen skal vera utan miskunn mot den som ikkje har vist miskunn. Men miskunn sigrar over dommen.

Dagens bibelord

Jakob 2,8–13

Les i nettbibelen

8Jos dii ollašuhttibehtet lága gonagaslaš báhkkoma nugo dat lea čállagiin: Ráhkis lagamuččat nugo iežat, de dahkabehtet riekta. 9Muhto jos dii geahččabehtet olbmo hápmái, de dii suddudehpet, ja láhka cuoigu din rihkkun. ... Vis hele teksten

8Jos dii ollašuhttibehtet lága gonagaslaš báhkkoma nugo dat lea čállagiin: Ráhkis lagamuččat nugo iežat, de dahkabehtet riekta. 9Muhto jos dii geahččabehtet olbmo hápmái, de dii suddudehpet, ja láhka cuoigu din rihkkun. 10Dat gii muđui doallá lága muhto rihkku dan ovtta sajis, lea rihkkon buot báhkkomiid. 11Son gii celkkii: Don it oaččo rihkkut náittosdili, celkkii maiddái: Don it oaččo goddit. Vaikko it rihkoše náittosdili, de don leat láhkarihkku, jos gottát. 12Friddjavuođa lága mielde dii dubmejuvvobehtet; atnet dan muittus maid ain sárdnubehtet dahje dahkabehtet. 13Duopmu lea árpmuheapme dasa gii ii leat leamaš váibmoláđis, muhto váibmoláđisvuohta vuoitá duomu.