Når Ånden blir utøst
1 En gang skal det skje
at jeg utøser min Ånd over alle mennesker.
Deres sønner og døtre skal tale profetord;
de gamle blant dere skal ha drømmer,
og de unge skal se syner.
2 Selv over treller og trellkvinner
vil jeg utøse min Ånd i de dager.
3 Jeg lar jærtegn vise seg
på himmelen og på jorden:
blod og ild og røksøyler.
4 Solen forvandles, den formørkes,
og månen blir som blod
før Herrens dag kommer, den store og skremmende.
5 Men hver den som påkaller Herrens navn,
han skal bli frelst.
For på Sion-fjellet og i Jerusalem
skal det finnes en flokk som har sluppet unna,
slik Herren selv har sagt.
Blant dem som har berget seg,
er de som Herren kaller.
Herrens dom over folkene
6 For se, i de dager,
på den tid da jeg vender lagnaden
for Juda og Jerusalem,
7 da vil jeg samle alle folkeslag
og føre dem ned i Josjafats dal.
Der vil jeg holde rettergang med dem
om Israel, mitt folk og min eiendom,
som de spredte blant folkene.
De delte mitt land
8 og kastet lodd om mitt folk;
de gav en gutt for en skjøge
og solgte en pike for vin – og drakk.
9 Og nå, Tyrus og Sidon og alle filisterbygder, hva er det dere vil meg? Har dere noe å gjengjelde, eller vil dere gjøre noe mot meg? I en fart vender jeg det dere gjør, mot dere selv, 10 for dere tok mitt sølv og gull og førte bort mine dyreste skatter til deres egne templer. 11 Dere solgte folket i Juda og Jerusalem til jonerne, for at det skulle komme langt bort fra sitt land. 12 Nå vil jeg kalle dem til oppbrudd fra hvert sted som dere har solgt dem til, og vende mot dere selv det som dere har gjort. 13 Sønnene og døtrene deres vil jeg la judeerne selge. De skal selge dem til sabeerne, et folk som bor langt borte. – Herren har talt.
14 Rop dette ut blant folkene:
Rust dere til hellig krig, vekk krigerne!
La alle stridsmenn møte fram og dra ut!
15 Smi plogskjærene om til sverd
og vingårdsknivene til spyd!
Sveklingen skal si: «Jeg er en helt.»
16 Skynd dere og kom!
Kom sammen, alle folkeslag rundt omkring!
Herre, før dine krigere dit!
17 Folkeslagene skal bryte opp
og dra til Josjafats dal.
For der vil jeg sitte til doms
over folk fra alle kanter.
18 Sving sigden, for høsten er moden!
Kom og tråkk, for vinpressen er full,
pressekummene flyter over.
For folkenes ondskap er stor.
19 Det er et mylder og ståk i avgjørelsens dal!
Herrens dag er nær i avgjørelsens dal.
20 Sol og måne svartner,
og stjernene mister sin glans.
Judas herlige fremtid
21 Herren skal tordne fra Sion,
la røsten runge fra Jerusalem,
himmel og jord skal skjelve.
Men Herren er et vern for sitt folk,
en borg for Israels sønner.
22 Dere skal få sanne
at jeg er Herren deres Gud,
som bor på Sion, mitt hellige fjell.
Jerusalem skal være et hellig sted,
der skal fremmede aldri mer komme inn.
23 Den dagen skal det skje
at fjellene drypper av druesaft,
og haugene flommer av melk;
i alle Judas bekkefar
skal det renne vann.
En kilde veller fram fra Herrens hus
og vanner Akasiedalen.
24 Egypt skal bli til en ødemark
og Edom til en øde hei
for sitt voldsverk mot judeerne.
For det var i deres land
de spilte uskyldig blod.
25 Men i Juda skal det alltid bo folk,
og i Jerusalem skal slekt følge slekt.
26 Jeg vil hevne dem som er drept,
og ikke spare de skyldige.