Andre sang
Alef
2א
1 I vrede dekker Herren
datter Sion med mørke skyer!
Han har kastet Israels pryd
fra himmelen ned på jorden.
Han tenkte ikke på sin fotskammel
på sin vredes dag.
Bet
ב
2 Herren slukte beitemarkene i Jakob,
han sparte ingen av dem.
I sinne rev han ned
hver festning hos datter Juda,
jevnet dem med jorden,
vanæret riket og høvdingene.
Gimel
ג
3 I brennende vrede hogg han av
hvert horn i Israel.
Han trakk sin høyre hånd tilbake
da fienden kom.
I Jakob brant han som en flammende ild
som fortærte alt omkring seg.
Dalet
ד
4 Som fienden spente han buen,
sto klar med sin høyre hånd,
som motstanderen drepte han
alt som ga øyet glede.
Han øste harme ut som ild
over teltet til datter Sion.
He
ה
5 Herren ble en fiende.
Han slukte Israel,
slukte alle borgene,
gjorde ende på festningene
og dynget datter Juda ned
med sorg og savn.
Waw
ו
6 Han raserte sin hytte
som en snauer en hage,
gjorde ende på høytidsstedet.
Herren lar høytid og sabbat bli glemt i Sion.
I harme og vrede har han
foraktet konge og prest.
Zajin
ז
7 Herren forkastet sitt alter,
vraket sin helligdom.
Borgmurene i byen
ga han i fiendens hender.
De ropte høyt i Herrens hus
som på en høytidsdag.
Het
ח
8 Herren besluttet å ødelegge
muren rundt datter Sion.
Han strakte målesnoren og rev ned,
lot ikke hånden ligge.
Slik lot han voll og mur sørge.
Begge falt.
Tet
ט
9 Portene har sunket i jorden.
Bommene har han brutt i stykker.
Konge og stormenn er i fremmed land.
Det finnes ingen lov,
selv ikke profetene
får syn fra Herren.
Jod
י
10 Sions eldste
sitter tause på jorden.
De har kastet støv på hodet,
kledd seg i sekkestrie.
Jentene i Jerusalem
bøyer hodet mot jorden.
Kaf
כ
11 Øynene er såre av gråt,
magen er urolig,
gallen helles ut på jorden.
Folket, min datter, er knust,
småbarn og spedbarn forgår
på gatene i byen.
Lamed
ל
12 De spør mødrene sine:
«Hvor er brød og vin?»
Lik sårede segner de om
på gatene i byen,
livet ebber ut
på mors fang.
Mem
מ
13 Hva skal jeg si til deg,
hva ligner du, datter Jerusalem?
Hva skal jeg ligne deg med, datter Sion,
for å trøste deg, unge jente?
Skaden din er stor som havet,
hvem kan helbrede deg?
Nun
נ
14 Det profetene dine så,
var bare løgn og blendverk.
De viste deg ikke din skyld,
vendte ikke din skjebne.
Budskapet deres kom fra
falske, forførende syner.
Samek
ס
15 Alle som går forbi deg,
slår hendene sammen,
de plystrer og rister på hodet
av datter Jerusalem.
Var det om denne byen folk sa:
Fullkommen i skjønnhet, en glede for hele jorden?
Pe
פ
16 Alle fiender
gaper mot deg.
De plystrer hånlig og skjærer tenner.
De sier: Vi har slukt henne.
Dette er dagen vi ventet på;
endelig fikk vi se den!
Ajin
ע
17 Herren har gjort som han tenkte,
han har oppfylt ordet sitt,
det han har kunngjort fra gammel tid.
Han rev ned uten skånsel,
lot din motstander glede seg
og løftet fiendens horn.
Tsade
צ
18 Hjertet roper til Herren.
La tårene renne som bekker,
du mur rundt datter Sion,
både dag og natt!
Unn deg ikke hvile,
la ikke øyet få ro!
Qof
ק
19 Stå opp, rop høyt om natten,
rop ved hver nattevakt.
Øs ut ditt hjerte som vann
for Herrens ansikt.
Løft hendene til ham
for livet til småbarna dine,
som forgår av sult
på alle gatehjørner.
Resj
ר
20 Se, Herre,
se hvem du har gjort dette med!
Skal kvinner spise barna sine,
småbarna de bærer på armen?
Skal prest og profet bli drept
i Herrens helligdom?
Sjin
ש
21 Unge og gamle ligger
på bakken ute i gatene.
Mine unge jenter og gutter
har falt for sverd.
Du drepte dem på din vredes dag,
du slaktet uten skånsel.
Taw
ת
22 Slik du samler folket en høytidsdag,
kalte du sammen redsler fra alle kanter.
Ingen slapp unna, ingen overlevde
på Herrens vredesdag.
Dem jeg hadde båret og fostret,
gjorde fienden ende på.