Nadab og Abihu synder og dør
1 Arons sønner Nadab og Abihu tok hver sin glopanne, hadde glør i dem, la røkelse på glørne og bar uinnviet ild fram for Herren, i strid med det han hadde befalt dem. 2 Da fór det ild ut fra Herren og fortærte dem, og de døde for Herrens åsyn. 3 Og Moses sa til Aron: «Det var dette Herren talte om da han sa: For dem som står meg nær, vil jeg åpenbare min hellighet, foran hele folket vil jeg vise min guddomsmakt.» Aron tidde. 4 Men Moses ropte på Misjael og Elsafan, som var sønner av Arons farbror Ussiel, og sa til dem: «Kom hit og bær deres frender bort fra helligdommen og ut av leiren!» 5 De kom og gjorde som Moses hadde sagt, og bar dem ut av leiren med kjortlene på.
6 Da sa Moses til Aron og hans sønner Elasar og Itamar: «Dere skal ikke la håret henge fritt og ikke flerre klærne. For da kommer dere til å dø, og Herren blir vred på hele menigheten. Men deres brødre, hele Israels ætt, skal gråte over den ilden som Herren har sendt. 7 Dere skal ikke gå bort fra inngangen til møteteltet, for da må dere dø; for Herrens salvingsolje er på dere.» De gjorde som Moses sa.
8 Herren sa til Aron: 9 «Vin eller sterk drikk må du og dine sønner ikke drikke når dere skal gå inn i møteteltet. For da kommer dere til å dø. Dette skal være en evig lov for dere, fra slekt til slekt, 10 så dere kan skille mellom hellig og vanhellig, mellom urent og rent, 11 og lære israelittene alle de lover Herren har kunngjort for dem ved Moses.»
12 Moses sa til Aron og hans sønner Elasar og Itamar, som ennå var i live: «Ta det grødeoffer som er igjen av Herrens ildoffer, og spis det usyret ved siden av alteret! For det er høyhellig. 13 Dere skal spise det på et hellig sted. Det er den del av Herrens ildoffer som du og dine sønner har rett til. Det har jeg fått påbud om. 14 Brystet som svinges og låret som gis i avgift, skal dere spise på et innviet sted, du og dine sønner og døtre. For det er den del av israelittenes måltidsoffer som er fastsatt for deg og dine barn. 15 Låret som gis i avgift og brystet som svinges, skal de bære fram sammen med fettet av ildofferet og svinge det for Herrens åsyn. Det tilhører deg og dine barn. Denne rettighet skal dere ha til evig tid, slik som Herren har befalt.»
16 Da Moses spurte etter syndofferbukken, viste det seg at den var oppbrent. Da ble han harm på Elasar og Itamar, de som var igjen av Arons sønner, og sa: 17 «Hvorfor har dere ikke spist syndofferet på et hellig sted? Det er jo et høyhellig offer. Herren har gitt dere det for at dere skal ta bort menighetens skyld og gjøre soning for dem for Herrens åsyn. 18 Blodet ble ikke båret inn i helligdommen. Derfor skulle dere ha spist offerkjøttet på et hellig sted, slik som jeg har befalt.» 19 Da sa Aron til Moses: «I dag har de båret fram sitt syndoffer og brennoffer for Herrens åsyn, og likevel har slikt rammet meg. Om jeg hadde spist syndoffer i dag, ville det ha vært etter Herrens vilje?» 20 Da Moses hørte det, syntes han det var rett.