Den store soningsdagen
16Herren talte til Moses etter at de to sønnene til Aron var døde, de som døde da de trådte fram for Herrens ansikt. 2 Herren sa til Moses: Si til din bror Aron at han ikke til hvilken som helst tid skal gå innenfor forhenget i helligdommen, fram til soningsstedet som er lokket på paktkisten, for da må han dø. For jeg viser meg i skyen over soningsstedet.
    3 Dette skal Aron ha med seg når han går inn i helligdommen: en ung okse til syndoffer og en vær til brennoffer. 4 Han skal kle seg i en hellig kjortel av lin, dekke kroppen med bukser av lin, spenne et linbelte om livet og ta på seg en turban av lin. Dette er de hellige klærne. Han skal vaske kroppen med vann før han tar dem på seg. 5 Fra Israels menighet skal han ta to geitebukker til syndoffer og en vær til brennoffer. 6 Aron skal føre fram den oksen som er syndoffer for ham selv, og gjøre soning for seg og sitt hus. 7 Så skal han ta de to bukkene og stille dem fram for Herrens ansikt, i inngangen til telthelligdommen. 8 Aron skal kaste lodd om bukkene, ett lodd for Herren og ett for Asasel. 9 Den bukken som loddet for Herren faller på, skal Aron føre fram og lage til som syndoffer. 10 Men den bukken som loddet for Asasel faller på, skal stilles levende fram for Herrens ansikt. Ved den skal det gjøres soning når den sendes ut i ørkenen til Asasel.
    11 Aron skal føre fram sin egen syndofferokse og gjøre soning for seg og sitt hus. Han skal slakte syndofferoksen sin. 12 Så skal han fylle glopannen med glør fra alteret foran Herrens ansikt, og ta to fulle hender med finstøtt, velluktende røkelse og bære det innenfor forhenget. 13 Han skal legge røkelsen på ilden for Herrens ansikt så skyen av røkelsen skjuler soningsstedet som er over vitnesbyrdet; ellers må han dø. 14 Så skal han ta litt av okseblodet og skvette det med fingeren mot soningsstedet, på østsiden. Foran soningsstedet skal han sju ganger skvette litt blod med fingeren.
    15 Deretter skal han slakte den syndofferbukken som er for folket, og bære blodet innenfor forhenget. Han skal gjøre med blodet som han gjorde med blodet av oksen: skvette det på soningsstedet og foran soningsstedet. 16 Han skal gjøre soning for helligdommen på grunn av israelittenes urenhet, lovbruddene og alle syndene deres. Slik skal han gjøre med telthelligdommen, som står hos dem midt i deres urenhet. 17 Det må ikke være noe menneske i telthelligdommen fra Aron går inn for å gjøre soning i helligdommen, og til han kommer ut igjen. Han skal gjøre soning for seg selv og sitt hus og for hele Israels forsamling.
    18 Så skal han gå ut til alteret som står for Herrens ansikt, og gjøre soning for det. Han skal ta litt av okseblodet og litt av bukkeblodet og stryke det rundt om på alterhornene. 19 Sju ganger skal han skvette noe av blodet på alteret med fingeren, rense det for israelittenes urenhet og gjøre det hellig.
    20 Når Aron har fullført soningen for det hellige stedet, telthelligdommen og alteret, skal han føre fram den levende bukken, 21 legge begge hendene på hodet til bukken og bekjenne over den hele israelittenes skyld, alle lovbruddene og syndene deres. Han skal legge dem på hodet til bukken. Så skal han la en mann som står ferdig, sende den ut i ørkenen. 22 Bukken skal bære alle deres synder ut i villmarken. Bukken skal sendes ut i ørkenen.
    23 Deretter skal Aron gå inn i telthelligdommen og ta av seg linklærne som han hadde på da han gikk inn i helligdommen, og han skal legge dem der. 24 Han skal vaske kroppen med vann på et hellig sted, ta på seg sine egne klær og så gå ut og lage i stand sitt eget brennoffer og brennofferet for folket. Han skal gjøre soning for seg og for folket.
    25 Han skal la fettet av syndofferet gå opp i røyk på alteret. 26 Den mannen som sendte bukken ut til Asasel, skal vaske klærne sine og kroppen med vann. Så kan han få komme inn i leiren. 27 Når blodet er båret inn i helligdommen til soning, skal syndofferoksen og syndofferbukken føres utenfor leiren, og skinnet og kjøttet og mageinnholdet skal brennes opp. 28 Den som brenner det, skal vaske klærne sine og kroppen med vann. Så kan han få komme inn i leiren.
    29 Dette skal være en evig forskrift for dere: I den sjuende måneden, på den tiende dagen, skal dere ydmyke dere. Dere skal ikke gjøre noe slags arbeid, verken den som er født i landet, eller innflytteren som bor hos dere. 30 For den dagen skal det gjøres soning for dere så dere blir rene. Dere skal renses fra alle syndene deres for Herrens ansikt. 31 En sabbat, en hviledag skal den være for dere, og dere skal ydmyke dere. Det er en evig forskrift. 32 Den presten som blir salvet og innsatt til å gjøre prestetjeneste etter sin far, skal utføre soningen. Han skal ta på seg linklærne, de hellige klærne, 33 og gjøre soning for Det aller helligste. Han skal gjøre soning for telthelligdommen og alteret, for prestene og for hele folket som er samlet.
    34 Dette skal være en evig forskrift for dere: Én gang om året skal det gjøres soning for israelittenes synder.
        Det som Herren hadde befalt Moses, ble utført.

< Forrige kapittel

Neste kapittel >

20. mars 2023

Dagens bibelord

Johannes 8,48–59

Les i nettbibelen

48Da svarte jødene: «Har vi ikke rett når vi sier at du er en samaritan og har en ond ånd i deg?» 49«Jeg har ingen ond ånd i meg», sa Jesus, «men jeg ærer min Far, og dere viser meg forakt. 50Jeg søker ikke min egen ære. Men det er en som gjør det, og han dømmer. 51Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som holder fast på mitt ord, skal aldri i evighet se døden.» 52Jødene svarte: «Nå vet vi at du har en ond ånd i deg. Abraham og profetene døde, og du sier: Den som holder fast på mitt ord, skal aldri i evighet smake døden. 53Du er vel ikke større enn vår far Abraham? Både han og profetene er døde. Hvem gir du deg ut for å være?» 54Jesus svarte: «Hvis jeg ærer meg selv, er min ære ingenting verdt. Men det er min Far som gir meg ære, han som dere kaller deres Gud. 55Dere kjenner ham ikke, men jeg kjenner ham. Dersom jeg sa at jeg ikke kjente ham, var jeg en løgner, slik som dere. Men jeg kjenner ham og holder fast på hans ord. 56Deres far Abraham jublet over å skulle se min dag. Han fikk se den dagen og frydet seg.» 57«Du er ennå ikke femti år og har sett Abraham?» sa jødene. 58Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Før Abraham var, er jeg.» 59Da tok de opp steiner for å kaste på ham. Men Jesus skjulte seg for dem og forlot tempelplassen.

Dagens bibelord

Johannes 8,48–59

Les i nettbibelen

48Då svara jødane: «Er det ikkje sant som vi seier, at du er ein samaritan og har ei vond ånd i deg?» 49«Eg har inga vond ånd i meg», sa Jesus, «men eg ærar Far min, og de vanærar meg. 50Eg søkjer ikkje mi eiga ære. Det er ein som det gjer, og han dømmer. 51Sanneleg, sanneleg, eg seier dykk: Den som held fast på mitt ord, skal ikkje i all æve sjå døden.» 52Jødane svara: «No skjønar vi at du har ei vond ånd i deg. Abraham og profetane døydde, og du seier: Den som held fast på mitt ord, skal ikkje i all æve smaka døden. 53Du er vel ikkje større enn Abraham, far vår? Både han og profetane døydde. Kven gjev du deg ut for å vera?» 54Jesus svara: «Dersom eg ærar meg sjølv, er æra mi ingen ting verd. Det er Far min som ærar meg, han som de kallar dykkar Gud. 55De har aldri kjent han, men eg kjenner han. Om eg sa at eg ikkje kjenner han, var eg ein løgnar, slik som de. Men eg kjenner han og held fast på hans ord. 56Abraham, far dykkar, gledde seg hjarteleg til å sjå min dag. Han fekk sjå den dagen og fryda seg.» 57«Du er enno ikkje femti år», sa jødane, «og så har du sett Abraham?» 58Jesus svara: «Sanneleg, sanneleg, eg seier dykk: Før Abraham var, er eg.» 59Då tok dei opp steinar og ville kasta på han. Men Jesus løynde seg og gjekk bort frå tempelplassen.

Dagens bibelord

Johannes 8,48–59

Les i nettbibelen

48Juvddálaččat dadje Jesusii: “Almma mii leat vuoigadis go dadjat ahte don leat samarialaš ja ahte dus lea bahás vuoigŋa?” 49Jesus vástidii: “Ii mus leat bahás vuoigŋa. Mun gudnejahtán Áhččán, ja dii badjelgeahččabehtet mu. 50In mun oza iežan gudni, muhto lea okta gii ohcá ja gii dubme. 51Duođaid, duođaid, mun cealkkán didjiide: Gii doallá mu sáni, dat ii goassege muosát jápmima.” 52Juvddálaččat dadje: “Dál mii diehtit ahte dus lea bahás vuoigŋa. Abraham lea jápmán, nu maiddái profehtat, ja don dajat: ‘Gii doallá mu sáni, dat ii goassege muosát jápmima.’ 53Dongo mahkáš leat stuorit go min áhčči Abraham? Abraham lea jápmán, ja jápmán leat maiddái profehtat. Geanin don dagat iežat?” 54Jesus vástidii: “Jos mun ieš gudnejahtán iežan, de mu gudni ii leat mange veara. Muhto mu gudnejahttá Áhčči, son gean dii lohkabehtet iežadet Ipmilin. 55Dii ehpet dovdda su, muhto mun dovddan su. Jos mun dajašin ahte in dovdda su, de mun livččen gielástalli nugo dii. Muhto mun dovddan su ja doalan su sáni. 56Din áhčči Abraham illudii go galggai beassat oaidnit mu beaivvi. Son oinnii dan ja illudii.” 57Juvddálaččat dadje sutnje: “Don it leat vihttalogi jagi boarisge ja leat mahkáš oaidnán Abrahama!” 58Jesus vástidii: “Duođaid, duođaid, mun cealkkán didjiide: Ovdal go Abraham riegádii – mun lean.” 59Dalle sii čoaggigohte geđggiid vai besset geađgádit su, muhto Jesus čiehkádii ja manai olggos tempelis.

Les vår personvernserklæring

Hopp rett til

Tredje Mosebok

Dagens bibelord

Dagens bibelord

Dagens bibelord

Motta Dagens Bibelord på e-post hver dag