Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Tredje Mosebok
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Prestene skal være hellige 21Herren sa til Moses: Tal til prestene, Arons sønner, og si til dem: En prest skal ikke gjøre seg uren blant sine landsmenn ved å røre ved et lik, 2 hvis det da ikke gjelder en nær slektning: mor, far, sønn, datter eller bror. 3 En søster som er jomfru og ikke har fått noen mann, kan han også gjøre seg uren ved når han er den nærmeste slektningen. 4 En gift mann må ikke gjøre seg uren blant sine landsmenn så han vanhelliger seg selv. 5 Prestene skal ikke klippe seg snaue på hodet, de skal ikke rake skjegget i kantene og ikke rispe seg opp på kroppen. 6 De skal være hellige for sin Gud og ikke vanhellige sin Guds navn, for de bærer fram Herrens gaveoffer til mat for sin Gud. Derfor skal de være hellige. 7 Ingen av dem må gifte seg med en kvinne som er prostituert eller vanæret, og heller ikke med en kvinne som er skilt fra mannen sin. For presten er hellig for sin Gud. 8 Og du skal holde ham hellig; han bærer fram mat for din Gud. Han skal være hellig for deg; for jeg, Herren, som helliger dere, er hellig. 9 Når en prestedatter vanhelliger seg ved prostitusjon, vanhelliger hun sin far. Hun skal brennes. 10 Den som er øversteprest blant brødrene sine, han som har fått helt salvingsoljen over hodet, er innsatt i tjenesten og kledd i de hellige klærne, han skal ikke la håret henge fritt og ikke flerre klærne sine. 11 Han må ikke gå inn til noen som er død; ikke engang for sin egen far eller mor skal han gjøre seg uren. 12 Han må ikke gå ut av helligdommen og ikke vanhellige sin Guds helligdom. For han er innviet ved sin Guds salvingsolje. Jeg er Herren. 13 Den kvinnen han gifter seg med, må være jomfru; 14 han må ikke ta en kvinne som er enke, fraskilt, vanæret eller prostituert. Bare en jomfru av sitt eget folk skal han ta til kone, 15 så han ikke skal vanhellige sine etterkommere i folket. For jeg er Herren, som helliger ham. 16 Herren sa til Moses: 17 Tal til Aron og si: Gjennom alle slekter skal ingen av dine etterkommere som har en feil på kroppen, komme og bære fram mat for sin Gud. 18 Ingen som har en feil, kan ofre: ingen som er blind eller halt, ingen med en kroppsdel som er for kort eller for lang, 19 ingen som har en brukket fot eller hånd, 20 ingen som er pukkelrygget eller dverg, ingen som har en hvit flekk på øyet eller skabb eller utslett, og ingen som er skadet i pungen. 21 Ingen av presten Arons etterkommere som har en feil, skal komme og bære fram Herrens gaveoffer. Har han en feil, skal han ikke komme og ofre mat for sin Gud. 22 Han kan få spise sin Guds mat, både av det høyhellige og av det hellige. 23 Men han må ikke komme fram til forhenget og ikke tre fram for alteret, siden han har en feil; han må ikke vanhellige mine helligdommer. For jeg er Herren, som helliger dem. 24 Dette sa Moses til Aron og sønnene hans og til alle israelittene. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
31. mai 2023
1I det året da kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en høy og opphøyd trone, og kanten på kappen hans fylte tempelet. 2Serafer sto overfor ham. Hver av dem hadde seks vinger. Med to dekket de ansiktet, med to dekket de føttene, og med to fløy de. ... Vis hele teksten
1I det året da kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en høy og opphøyd trone, og kanten på kappen hans fylte tempelet. 2Serafer sto overfor ham. Hver av dem hadde seks vinger. Med to dekket de ansiktet, med to dekket de føttene, og med to fløy de. 3De ropte til hverandre: «Hellig, hellig, hellig er Herren Sebaot. Hele jorden er full av hans herlighet.» 4Røsten som ropte, fikk boltene i dørtersklene til å riste, og huset ble fylt av røyk. 5Da sa jeg: «Ve meg! Det er ute med meg. For jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor i et folk med urene lepper, og mine øyne har sett kongen, Herren over hærskarene.» 6Da fløy en av serafene bort til meg. I hånden hadde han en glo som han hadde tatt med en tang fra alteret. 7Med den rørte han ved munnen min og sa: «Se, denne har rørt ved leppene dine. Din skyld er tatt bort, og din synd er sonet.» 8Da hørte jeg Herrens røst. Han sa: «Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss?»Jeg sa: «Jeg! Send meg!»
1I det året då kong Ussia døydde, såg eg Herren sitja på ei høg og opphøgd trone, og kanten på kappa hans fylte tempelet. 2Serafar stod andsynes han. Kvar av dei hadde seks venger. Med to dekte dei andletet, med to dekte dei føtene, og med to flaug dei. ... Vis hele teksten
1I det året då kong Ussia døydde, såg eg Herren sitja på ei høg og opphøgd trone, og kanten på kappa hans fylte tempelet. 2Serafar stod andsynes han. Kvar av dei hadde seks venger. Med to dekte dei andletet, med to dekte dei føtene, og med to flaug dei. 3Dei ropa til kvarandre: «Heilag, heilag, heilag er Herren Sebaot. Heile jorda er full av hans herlegdom.» 4Røysta som ropa, fekk boltane i dørtersklane til å rista, og huset vart fylt av røyk. 5Då sa eg: «Ve meg! Det er ute med meg. For eg er ein mann med ureine lepper, og eg bur i eit folk med ureine lepper, og auga mine har sett kongen, Herren over hærskarane.» 6Då flaug ein av serafane bort til meg. I handa hadde han ei glo som han hadde teke med ei tong frå altaret. 7Med den rørte han ved munnen min og sa: «Sjå, denne har rørt ved leppene dine. Di skuld er borte, og di synd er sona.» 8Då høyrde eg Herrens røyst. Han sa: «Kven skal eg senda, og kven vil gå for oss?»Eg sa: «Eg! Send meg!»
1Gonagas Ussia jápminjagi mun oidnen Hearrá: Son čohkkái alla ja aliduvvon truvnnus, ja su oalgebiktasa healmmit devde tempela. 2Su bajábealde čužžo serafat, guhtta soaji guđesge. Guvttiin sii gokče ámadaju, guvttiin sii gokče julggiid, ja guvttiin sii girde. ... Vis hele teksten
1Gonagas Ussia jápminjagi mun oidnen Hearrá: Son čohkkái alla ja aliduvvon truvnnus, ja su oalgebiktasa healmmit devde tempela. 2Su bajábealde čužžo serafat, guhtta soaji guđesge. Guvttiin sii gokče ámadaju, guvttiin sii gokče julggiid, ja guvttiin sii girde. 3Sii čurvo guhtet guimmiidasaset: “Bassi, bassi, bassi lea Hearrá Sebaot, Oppa eatnama dievva lea su hearvásvuohta.” 4Čuorvvas bijai uvssa lasáid doarggistit, ja tempela devddii suovva. 5Mun celken: “Vuoi mu, mun duššan! Mus leat buhtismeahttun baksamat, ja mun ásan álbmoga gaskkas mas leat buhtismeahttun baksamat, ja dál mu čalmmit leat oaidnán Gonagasa, Hearrá, Almmiveagaid Ipmila.” 6Dalle okta serafain girddii mu lusa, ja su gieđas lei buolli čađđa maid son lei váldán áltáris basttaiguin. 7Dainna son guoskkahii mu njálmmi ja celkkii: “Go dát guoská du baksamiidda, de du suddovealgi váldojuvvo eret, ja du suddu soabahuvvo.” 8Ja mun gullen Hearrá jiena. Son celkkii: “Gean mun vuolggahan, gii vuolgá min áirrasin?” Mun vástidin: “Dás mun lean, vuolggat mu!”