Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lysestaken og skuebrødene 24Herren sa til Moses: 2 Gi israelittene befaling om å skaffe deg ren olje av knust oliven til lampene, så det alltid kan tennes lys. 3 I telthelligdommen, utenfor forhenget som er foran kisten med vitnesbyrdet, skal Aron sørge for at lampene alltid brenner for Herrens ansikt fra kveld til morgen. Dette skal være en evig forskrift for dere gjennom alle slekter. 4 Han skal sette opp lampene på lysestaken av rent gull, så de alltid står for Herrens ansikt. 5 Så skal du ta fint mel og bake tolv runde kaker. I hver kake skal det være to tiendedeler av et mål. 6 Og du skal legge dem i to rader, seks i hver rad, på bordet av rent gull for Herrens ansikt. 7 På hver rad skal du legge ren røkelse. Den skal være et påminningsoffer for brødene, et gaveoffer for Herren. 8 I all fremtid skal brødene legges fram for Herrens ansikt, sabbat etter sabbat. Det er en evig pakt hos israelittene. 9 Brødene tilhører Aron og sønnene hans, som skal spise dem på et hellig sted. De er høyhellige og er hans del av Herrens gaveoffer. Det er en evig forskrift. Spott mot Herrens navn 10 Blant israelittene var det en mann som var sønn av en israelittisk kvinne, men som hadde en egyptisk far. I leiren kom sønnen av den israelittiske kvinnen i krangel med en israelitt. 11 Denne sønnen spottet Navnet og forbannet det. Da førte de ham til Moses. Moren hans het Sjelomit og var datter til Dibri fra Dans stamme. 12 De holdt ham i forvaring til saken kunne avgjøres ved et ord fra Herren. 13 Og Herren sa til Moses: 14 Før spotteren utenfor leiren! Alle som hørte ham, skal legge hendene på hodet hans, og hele menigheten skal steine ham. 15 Så skal du si til israelittene: Når noen forbanner sin Gud, fører han synd over seg. 16 Og den som spotter Herrens navn, skal dø; hele menigheten skal steine ham. Enten han er innflytter eller født i landet, skal han drepes når han spotter Navnet. 17 Når noen slår et menneske i hjel, skal han dø. 18 Den som slår i hjel et husdyr, skal erstatte det, liv for liv. 19 Når noen skader sin landsmann på kroppen, skal det samme gjøres med ham som han selv har gjort: 20 brudd for brudd, øye for øye, tann for tann. Den samme skaden som han volder en annen, skal han selv få. 21 Den som slår i hjel et husdyr, skal erstatte det. Men den som slår i hjel et menneske, skal dø. 22 En og samme lov skal gjelde for dere, enten dere er innflyttere eller født i landet. For jeg er Herren deres Gud. 23 Dette sa Moses til israelittene, og de førte spotteren utenfor leiren og steinet ham. Israelittene gjorde som Herren hadde befalt Moses. |
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
29. mars 2023
6Mens Jesus var i Betania, hjemme hos Simon den spedalske, 7kom det en kvinne bort til ham med en alabastkrukke med kostbar salve. Den helte hun ut over hodet hans mens han lå til bords. ... Vis hele teksten
6Mens Jesus var i Betania, hjemme hos Simon den spedalske, 7kom det en kvinne bort til ham med en alabastkrukke med kostbar salve. Den helte hun ut over hodet hans mens han lå til bords. 8Disiplene så det og ble forarget. «Hva skal denne sløsingen være godt for?» sa de. 9«Salven kunne vært solgt for en stor sum og pengene gitt til hjelp for de fattige.» 10Men Jesus merket det og sa til dem: «Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg. 11De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid. 12Da hun helte denne salven ut over kroppen min, salvet hun meg til min gravferd. 13Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne.»
6Medan Jesus var i Betania, heime hos Simon den spedalske, 7kom det ei kvinne bort til han med ei alabastkrukke med dyr salve. Den helte ho ut over hovudet hans medan han låg til bords. 8Då læresveinane såg det, vart dei arge og sa: «Kva skal slik sløsing tena til? ... Vis hele teksten
6Medan Jesus var i Betania, heime hos Simon den spedalske, 7kom det ei kvinne bort til han med ei alabastkrukke med dyr salve. Den helte ho ut over hovudet hans medan han låg til bords. 8Då læresveinane såg det, vart dei arge og sa: «Kva skal slik sløsing tena til? 9Denne salven kunne vore seld for mange pengar som kunne gjevast til dei fattige.» 10Men Jesus merka det og sa til dei: «Kvifor plagar de henne? Ho har gjort ei god gjerning mot meg. 11Dei fattige har de alltid hos dykk, men meg har de ikkje alltid. 12Då ho slo denne salven ut over kroppen min, salva ho meg til gravferda mi. 13Sanneleg, eg seier dykk: Overalt i verda der dette evangeliet blir forkynt, skal det ho gjorde, bli fortalt til minne om henne.»
6Go Jesus lei Betanias spihtálaš Simona viesus, 7de su lusa bođii nisson geas lei alabasterbohttalis divrras vuoiddas. Go Jesus lei boradeamen, de nisson leikii dan su oaivái. ... Vis hele teksten
6Go Jesus lei Betanias spihtálaš Simona viesus, 7de su lusa bođii nisson geas lei alabasterbohttalis divrras vuoiddas. Go Jesus lei boradeamen, de nisson leikii dan su oaivái. 8Muhto go máhttájeaddjit dan oidne, de sii atne dan bahán. Sii dadje: “Vuoi makkár skihtardeapmi! 9Vuoidasa livččii sáhttán vuovdit buori haddái ja ruđaid addit gefiide.” 10Jesus fuobmái dan ja celkkii sidjiide: “Manne dii vuorjabehtet su? Son lea dahkan munnje buori dagu. 11Geafit leat álo din luhtte, muhto mun in leat álo din luhtte. 12Go son vuoiddai mu, de son dagai dan mu hávdádeami várás. 13Duođaid, mun cealkkán didjiide: Oppa máilmmis, gos ihkinassii evangelium sárdniduvvo, doppe sii muitalit maid son dagai ja muitet su.”