Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Tredje Mosebok
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Velsignelse og forbannelse 26Dere skal ikke lage dere avguder, ikke reise gudebilder eller steinstøtter og ikke sette opp billedsteiner i landet deres og tilbe dem. For jeg er Herren deres Gud. 2 Mine sabbater skal dere holde, og min helligdom skal dere ha ærefrykt for. Jeg er Herren. 3 Hvis dere følger forskriftene mine og gir akt på budene mine og holder dem, 4 vil jeg gi dere regn i rett tid. Jorden skal gi grøde og trærne på marken frukt. 5 Hos dere skal tresketiden vare helt til vinhøsten, og vinhøsten skal vare til kornet blir sådd. Dere skal spise dere mette av eget brød og bo trygt i landet deres. 6 Jeg vil gi fred i landet, og dere skal legge dere uten at noen skremmer dere. Villdyrene vil jeg rydde ut av landet, og sverd skal ikke herje i landet deres. 7 Dere skal forfølge fiendene, og de skal falle for sverd foran dere. 8 Fem av dere skal jage hundre, og hundre skal jage ti tusen. Fiendene skal falle for sverd foran dere. 9 Jeg vil vende meg til dere og gjøre dere fruktbare og tallrike; jeg vil stå ved min pakt med dere. 10 Dere skal spise det gamle kornet helt til dere må fjerne det for å få plass til det nye. 11 Jeg vil reise min bolig midt iblant dere og ikke ha avsky for dere. 12 Jeg vil vandre midt iblant dere. Jeg skal være deres Gud, og dere skal være mitt folk. 13 Jeg er Herren deres Gud, som førte dere ut av Egypt for at dere ikke skulle være slaver for dem. Jeg brøt i stykker stengene på åket deres, og jeg lot dere gå oppreist. 14 Men hvis dere ikke hører på meg og ikke holder alle disse budene, 15 hvis dere forakter forskriftene mine og har avsky for mine lover, så dere ikke holder alle budene mine, men bryter min pakt, 16 da skal jeg for min del gjøre dette mot dere: Jeg straffer dere med redsler, med tæring og feber, så øynene slukner og livskraften svinner. Til ingen nytte skal dere så kornet deres; fiendene deres skal spise det. 17 Jeg vil vende meg mot dere, og dere skal bli slått av fienden. De som hater dere, skal herske over dere, og dere skal flykte selv om ingen forfølger dere. 18 Hvis dere likevel ikke hører på meg, vil jeg tukte dere sju ganger så hardt for syndene deres. 19 Jeg knuser den stolte makten deres. Himmelen over dere lar jeg bli som jern og jorden under dere som bronse. 20 Dere skal bruke opp kreftene til ingen nytte, for landet deres skal ikke gi sin grøde, og trærne i landet skal ikke bære frukt. 21 Hvis dere setter dere opp mot meg og ikke vil høre på meg, slår jeg dere sju ganger så hardt for syndene deres. 22 Jeg sender ville dyr mot dere. De skal røve barna deres, drepe feet og gjøre dere få i antall, så veiene deres blir øde. 23 Hvis dere ikke lar dere tukte av dette, men setter dere opp mot meg, 24 da vil jeg for min del sette meg opp mot dere og slå dere sju ganger så hardt for syndene deres. 25 Jeg sender mot dere et sverd som hevner paktsbruddet. Om dere samler dere i byene, sender jeg pest inn blant dere, og dere skal bli overgitt i fiendehånd. 26 Når jeg bryter i stykker brødstaven for dere, skal ti kvinner steke brød i en og samme ovn. De skal gi dere brødet etter vekt, og dere skal spise, men ikke bli mette. 27 Hvis dere likevel ikke hører på meg, men setter dere opp mot meg, 28 da vil jeg for min del sette meg opp mot dere i vrede og tukte dere sju ganger så hardt for syndene deres. 29 Da skal dere spise kjøttet av deres egne sønner og døtre. 30 Jeg ødelegger offerhaugene deres, gjør ende på røkelsesaltrene og kaster likene av dere oppå de livløse avgudene deres; for jeg har avsky for dere. 31 Jeg gjør byene deres til ruiner og legger helligdommene øde. Jeg vil ikke kjenne den behagelige duften fra deres offer. 32 Jeg gjør landet øde så fiendene som bor der, blir forferdet. 33 Men dere vil jeg spre blant folkeslagene, og med sverd i hånd vil jeg forfølge dere. Landet deres skal bli til ødemark og byene til ruiner. 34 Da skal landet ta igjen sabbatsårene sine, hele den tiden det ligger øde, mens dere er i fiendeland. Ja, da skal landet hvile og ta igjen sabbatsårene. 35 Så lenge det ligger øde, skal det hvile. Da skal det få den hvile det ikke fikk i sabbatsårene, mens dere bodde der. 36 Og dem av dere som er igjen, vil jeg gjøre redde der ute i fiendenes land, selv lyden av fykende løv skal jage dem. De skal flykte som en flykter for sverdet og falle enda ingen forfølger dem. 37 Den ene skal snuble over den andre, som om sverd var etter dem, enda ingen forfølger dem. Dere skal ikke holde stand mot fienden, 38 men gå til grunne blant folkeslagene; fiendenes land skal fortære dere. 39 Og de av dere som ennå er igjen, skal tæres bort i fiendenes land fordi de har syndet. Ja, også fordi fedrene deres har syndet, skal de tæres bort. 40 Da skal de bekjenne sin egen og fedrenes skyld. De handlet troløst mot meg og satte seg opp mot meg. 41 Derfor vil også jeg sette meg opp mot dem og føre dem til fiendeland. Da skal deres uomskårne hjerte ydmyke seg, og de skal få bøte for sin synd. 42 Så vil jeg huske min pakt med Jakob. Pakten med Isak og pakten med Abraham vil jeg også huske. Jeg vil huske landet. 43 Men landet skal bli forlatt av dem og ta igjen sabbatsårene sine mens det ligger øde etter dem. Og de må bøte for sin skyld fordi, ja, fordi de foraktet mine lover og sjelen hadde avsky for mine forskrifter. 44 Men likevel vil jeg ikke forakte dem og ha avsky for dem når de er i fiendeland. Jeg vil ikke gjøre ende på dem og ikke bryte min pakt med dem. For jeg er Herren deres Gud. 45 Til beste for dem vil jeg huske pakten med forfedrene, som jeg førte ut av Egypt rett for øynene på folkeslagene fordi jeg ville være deres Gud. Jeg er Herren. 46 Dette er de forskriftene, budene og lovene som Herren fastsatte mellom seg og israelittene på Sinai-fjellet gjennom Moses. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
23. mars 2023
8Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, ætt av Abraham, min venn, 9som jeg grep tak i ved jordens ender og kalte fra dens ytterste grense. Jeg sa til deg: «Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.» ... Vis hele teksten
8Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, ætt av Abraham, min venn, 9som jeg grep tak i ved jordens ender og kalte fra dens ytterste grense. Jeg sa til deg: «Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.» 10Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd. 11Se, til skamme og til spott blir alle som er harme på deg. De blir til intet og går til grunne, de som går i rette med deg. 12Du skal lete, men ikke finne noen som er i strid med deg. Til intet og ingenting blir de som er i krig med deg. 13For jeg er Herren din Gud som har grepet din høyre hånd og sier til deg: «Vær ikke redd! Jeg hjelper deg.»
8Men du Israel, min tenar, Jakob, som eg har valt ut, ætt av Abraham, min ven, 9som eg greip tak i ved endane av jorda og kalla frå hennar ytste grense. Eg sa til deg: «Du er min tenar, eg har valt deg ut og ikkje forkasta deg.» ... Vis hele teksten
8Men du Israel, min tenar, Jakob, som eg har valt ut, ætt av Abraham, min ven, 9som eg greip tak i ved endane av jorda og kalla frå hennar ytste grense. Eg sa til deg: «Du er min tenar, eg har valt deg ut og ikkje forkasta deg.» 10Frykt ikkje, for eg er med deg, ver ikkje redd, for eg er din Gud! Eg gjer deg sterk og hjelper deg og held deg oppe med mi rettferds høgre hand. 11Sjå, til skamme og til spott blir alle som er harme på deg. Dei blir til ingenting og går til grunne, dei som går i rette med deg. 12Du skal leita, men ikkje finna nokon som er i strid med deg. Til inkje og ingenting blir dei som er i krig med deg. 13For eg er Herren din Gud som har gripe di høgre hand og seier til deg: «Ver ikkje redd! Eg hjelper deg.»
8Israel, mu bálvaleaddji, Jakob, gean mun lean válljen, don, mu ustiba Abrahama nálli, 9don gean mun vižžen eatnama ravddas, rávken dan olggumuš geažis, don geasa mun celken: “Don leat mu bálvaleaddji, mun lean válljen du, mun in du hilggo!” ... Vis hele teksten
8Israel, mu bálvaleaddji, Jakob, gean mun lean válljen, don, mu ustiba Abrahama nálli, 9don gean mun vižžen eatnama ravddas, rávken dan olggumuš geažis, don geasa mun celken: “Don leat mu bálvaleaddji, mun lean válljen du, mun in du hilggo!” 10Ale bala, mun lean duinna. Ale vilppo balus, mun lean du Ipmil. Mun nanusmahtán ja veahkehan du, mun doarjjun ja gájun du olgeš gieđainan. 11Buohkat geat moaráhuvvet dutnje, šaddet heahpadii ja bilkiduvvojit. Dat geat čuožžilit du vuostá, duššet ja jávket. 12Don ozat daid geat dáistaledje du vuostá, muhto it gávnna. Dat olbmát geat sohte duinna, duššet ollásii. 13Munhan lean Hearrá, du Ipmil, mun doalan du olgeš gieđas ja cealkkán dutnje: “Ale bala, mun veahkehan du.”