Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Tredje Mosebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Aron og sønnene hans blir vigslet
8Herren sa til Moses:  2 «Hent Aron og sønnene hans, ta presteklærne, salvingsoljen, syndofferoksen, de to værene og kurven med usyret brød.  3 Kall sammen hele menigheten ved inngangen til telthelligdommen!»  4 Moses gjorde som Herren hadde pålagt ham, og menigheten samlet seg ved inngangen til telthelligdommen.  5 Moses sa til menigheten: «Dette har Herren pålagt meg å gjøre.»
   
 6 Så førte Moses Aron og sønnene hans fram og vasket dem med vann.  7 Han tok på Aron kjortelen, spente beltet om ham, kledde ham i kappen, hengte efod-drakten på ham med beltet som hørte til, og festet drakten på ham med det.  8 Han satte bryststykket på ham, og i bryststykket la han urim og tummim.  9 Han satte turbanen på hodet hans, og foran på turbanen festet han gullplaten, det hellige diademet, slik Herren hadde pålagt ham.
   
10 Så tok Moses salvingsoljen og salvet Guds bolig og alt som var i den, og helliget det. 11 Sju ganger skvettet han olje over alteret og salvet alteret og alt som hørte til det, og vaskekaret med understell. Slik helliget han det. 12 Noe av salvingsoljen helte han over Arons hode og salvet og helliget ham. 13 Moses førte Arons sønner fram, kledde dem i kjortler, spente beltet om dem og bandt turbanene på dem, slik Herren hadde pålagt ham.
   
14 Så førte han fram syndofferoksen, og Aron og sønnene hans la hendene på hodet til oksen. 15 Den ble slaktet, og Moses tok blodet og strøk det på alterhornene med fingeren og renset alteret for synd. Resten av blodet helte han ut ved foten av alteret. Slik gjorde han soning for alteret og helliget det. 16 Så tok han alt fettet på innvollene og leverlappen og begge nyrene med fettet som var på dem. Moses lot det gå opp i røyk på alteret. 17 Men oksen med skinn, kjøtt og mageinnhold brente han i ilden utenfor leiren, slik Herren hadde pålagt ham.
   
18 Så førte han fram brennofferværen, og Aron og sønnene hans la hendene på hodet til væren. 19 Den ble slaktet, og Moses stenket blodet rundt om på alteret. 20 Væren ble delt opp, og Moses lot både hodet og stykkene og fettet gå opp i røyk. 21 Innvollene og beina ble vasket med vann. Så lot Moses hele væren gå opp i røyk på alteret. Det var et brennoffer til en duft som er behagelig for Herren, et gaveoffer for Herren slik han hadde pålagt Moses.
   
22 Så førte han fram den andre væren, vigslingsværen, og Aron og sønnene hans la hendene på hodet til væren. 23 Den ble slaktet, og Moses tok noe av blodet og strøk på Arons høyre øreflipp, på høyre tommelfinger og høyre stortå. 24 Så ble Arons sønner ført fram, og Moses strøk noe av blodet på deres høyre øreflipp, høyre tommelfinger og høyre stortå. Resten av blodet stenket han rundt om på alteret. 25 Han tok fettet, både fetthalen, alt fettet på innvollene, leverlappen, begge nyrene med fettet som var på dem, og dessuten det høyre låret. 26 Fra kurven med usyret brød som sto for Herrens ansikt, tok han en rund, usyret kake, en oljekake og et flatt brød og la det på fettstykkene og det høyre låret. 27 Alt dette la han i hendene på Aron og sønnene hans og lot dem svinge det som et svingeoffer for Herrens ansikt. 28 Moses tok det av hendene deres og lot det gå opp i røyk på alteret sammen med brennofferet. Det var et innvielsesoffer til en duft som er behagelig for Herren. Et gaveoffer for Herren var det. 29 Så tok Moses bryststykket og svingte det som et svingeoffer for Herrens ansikt. Det var den delen Moses fikk av vigslingsværen, slik Herren hadde pålagt ham.
   
30 Så tok Moses noe av salvingsoljen og av blodet som sto på alteret, og skvettet det på Aron og klærne hans og på sønnene hans og klærne deres. Slik helliget han Aron og klærne hans og sønnene og klærne deres.
   
31 Og Moses sa til Aron og sønnene hans: «Dere skal koke kjøttet ved inngangen til telthelligdommen og spise det der sammen med brødet i vigslingskurven, slik jeg har gitt påbud om: Aron og sønnene hans skal spise det. 32 Men det som blir igjen av kjøttet og brødet, skal dere brenne opp. 33 Og i sju dager skal dere ikke forlate inngangen til telthelligdommen, helt til den dagen innvielsestiden er til ende. I sju dager skal innvielsen vare. 34 Som dere har gjort det i dag, slik har Herren påbudt at det skal gjøres siden, til soning for dere. 35 Dere skal holde dere ved inngangen til telthelligdommen i sju dager, både dag og natt, og akte på det som Herren har bestemt, så dere ikke skal miste livet. For det har jeg fått påbud om.»
   
36 Og Aron og sønnene hans gjorde alt det som Herren hadde pålagt dem gjennom Moses.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

01. juli 2022

Dagens bibelord

Josva 24,19–28

Les i nettbibelen

19Josva sa til folket: «Dere makter ikke å tjene Herren, for han er en hellig Gud. Han er en nidkjær Gud, som ikke bærer over med deres lovbrudd og synder. ... Vis hele teksten

19Josva sa til folket: «Dere makter ikke å tjene Herren, for han er en hellig Gud. Han er en nidkjær Gud, som ikke bærer over med deres lovbrudd og synder. 20Hvis dere forlater Herren og dyrker fremmede guder, vil han igjen føre ulykke over dere og gjøre ende på dere, hvor mye godt han enn har gjort mot dere før.» 21Folket sa til Josva: «Nei! Herren vil vi tjene.» 22Da sa Josva til dem: «Så er dere vitner mot dere selv at dere har valgt Herren og vil tjene ham.» De svarte: «Vi er vitner!» 23Da sa Josva: «Skill dere av med de fremmede gudene som finnes hos dere, og vend deres hjerte mot Herren, Israels Gud!» 24Folket sa til Josva: « Herren vår Gud vil vi tjene, hans stemme vil vi lyde.» 25Den dagen sluttet Josva en pakt for folket og fastsatte lov og rett for dem i Sikem. 26Han skrev disse ordene opp i Guds lovbok. Så tok han en stor stein og reiste den der, under eika som står ved Herrens helligdom. 27Og Josva sa til hele folket: «Se, denne steinen skal være et vitne mot oss, for den har hørt hvert ord som Herren har sagt til oss. Den skal vitne mot dere, så dere ikke fornekter deres Gud.» 28Så lot Josva folket gå, hver til sin eiendom.