Herrens dom over prestene
1 Og nå, dere prester, kommer dette bud til dere:
2 Vil dere ikke høre
og ikke legge dere dette på sinne
slik at dere ærer mitt navn,
sier Herren, Allhærs Gud,
sender jeg forbannelse mot dere.
Jeg gjør din velsignelse om til forbannelse,
ja, jeg gjør den til forbannelse
fordi dere ikke tar dette til hjertet.
3 Se, jeg vil true deres ætt.
Avfall av offerdyr
etter festene deres
kaster jeg i ansiktet på dere,
og med det skal dere bæres bort.
4 Da skal dere skjønne at det er jeg
som har sendt dette bud til dere,
så min pakt med Levi kan stå ved lag,
sier Herren, Allhærs Gud.
5 Min pakt med ham gav liv og fred,
og det gav jeg ham så han skulle frykte.
Han fryktet meg og hadde age for mitt navn.
6 Pålitelig rettledning var i hans munn,
og det fantes ikke svik på hans lepper.
Han vandret med meg i fred og rettferd
og berget mange fra syndeskyld.
7 For en prests lepper tar vare på kunnskap,
fra hans munn skal folk søke rettledning;
for han er sendebud fra Herren, Allhærs Gud.
8 Men dere har veket av fra veien
og fått mange til å falle
ved den rettledning dere har gitt.
Levi-pakten har dere brutt,
sier Herren, Allhærs Gud.
9 Derfor har jeg gjort dere ringeaktet
og små for hele folket,
for dere akter ikke på mine veier,
men gjør forskjell på folk
når dere gir rettledning om min vilje.
Herren vil ikke vite av skilsmisse
10 Har vi ikke alle samme far,
den ene Gud som har skapt oss?
Hvorfor er vi da troløse mot hverandre
og vanhelliger våre fedres pakt?
11 Juda har handlet troløst,
avskyelige ting har de gjort
i Juda og Jerusalem.
Ja, Juda har vanhelliget
den helligdom Herren elsker,
og tatt en kvinne til ekte
som dyrker fremmede guder.
12 Måtte Herren utrydde fra Jakobs telt
hver ætling for den som gjør slikt,
selv om han bærer fram offergaver
til Herren, Allhærs Gud.
13 Og dette er det andre dere gjør:
Dere dekker Herrens alter
med tårer, gråt og sukk.
Men han vil ikke lenger se på gaven
eller ta imot deres offer med glede.
14 Og dere spør: «Hvorfor?»
Fordi Herren er vitne i saken
mellom deg og din ungdoms hustru.
Du har vært utro mot henne,
enda hun er din ektefelle
som du er bundet til ved pakt.
15 Er det ikke én som har skapt henne
både med legeme og ånd?
Og hva søker da den ene?
Barn som hører Gud til.
Så vokt dere vel i sjel og sinn.
Vær ikke utro mot din ungdoms hustru!
16 Jeg vil ikke vite av skilsmisse,
sier Herren, Israels Gud,
og at noen dekker sin kledning med voldsferd,
sier Herren, Allhærs Gud.
Så vokt dere vel i sjel og sinn
at dere ikke er troløse.
Når Herren kommer
17 Dere har trettet Herren med deres ord.
Dere spør: «Hva er det vi har trettet ham med?»
Ved å si at alle som gjør ondt,
er gode i Herrens øyne,
ja, at han bryr seg om dem.
Eller ved å spørre:
«Hvor er Gud som dømmer?»