Lignelsen om kongssønnens bryllup
22Igjen talte Jesus til dem i lignelser: 2 «Himmelriket kan sammenlignes med en konge som skulle holde bryllup for sønnen sin. 3 Han sendte tjenerne sine til de innbudte og ba dem komme til bryllupet. Men de ville ikke komme. 4 Da sendte han andre tjenere ut som skulle si til de innbudte: ‘Festmåltidet har jeg gjort i stand, oksene og gjøkalvene er slaktet, og alt er ferdig. Kom til bryllupet!’ 5 Men de brydde seg ikke om det; en gikk til sin åker og en annen til sin forretning. 6 Resten av dem la hånd på tjenerne, mishandlet dem og slo dem i hjel. 7 Da ble kongen sint og sendte ut troppene sine, som drepte disse morderne og brente byen deres. 8 Så sa han til tjenerne: ‘Alt er ferdig til bryllupet, men de innbudte var ikke verdige. 9 Gå derfor ut på veikryssene og innby til bryllupet alle dere finner.’ 10 Og tjenerne gikk ut på veiene og samlet alle de kunne finne, både onde og gode, og bryllupssalen ble full av gjester.
    11 Men da kongen kom inn for å hilse på gjestene, fikk han øye på en som ikke hadde på seg bryllupsklær. 12 Han spurte ham: ‘Min venn, hvordan er du kommet hit inn uten bryllupsklær?’ Men han tidde. 13 Da sa kongen til tjenerne: ‘Bind ham på hender og føtter og kast ham ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.’ 14 For mange er kalt, men få er utvalgt.»
Er det tillatt å betale skatt til keiseren?
15 Da gikk fariseerne bort, og de ble enige om at de ville fange ham i ord. 16 De sendte disiplene sine til ham, sammen med herodianerne, og lot dem si: «Mester, vi vet at du alltid holder deg til sannheten og lærer sant om Guds vei. Du bryr deg ikke om hva andre synes, for du ser ikke på person eller rang. 17 Si oss da hva du mener: Er det tillatt å betale skatt til keiseren eller ikke?» 18 Men Jesus merket ondskapen deres og sa: «Dere hyklere, hvorfor setter dere meg på prøve? 19 Vis meg mynten som skatten betales med!» De rakte ham en denar, 20 og han spurte: «Hvem har bildet og navnet sitt her?» 21 «Keiseren», svarte de. Da sa han til dem: «Så gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.» 22 De ble forundret over dette svaret, og de forlot ham og gikk sin vei.
De dødes oppstandelse
23 Samme dag kom noen saddukeere til ham; det er de som hevder at det ikke er noen oppstandelse. De la fram for ham et spørsmål: 24 «Mester», sa de, «Moses har sagt: ‘ Om en mann dør barnløs, skal hans bror gifte seg med enken for å holde brorens ætt oppe.’ 25 Nå var det sju brødre hos oss. Den eldste giftet seg, men døde barnløs og etterlot sin kone til broren. 26 På samme måte gikk det med den nest eldste og med den tredje, ja, med alle sju. 27 Sist av dem alle døde kvinnen. 28 Når de så står opp igjen, hvem av de sju skal da ha henne som kone? Alle har jo vært gift med henne.»
    29 Men Jesus svarte dem: «Dere farer vill fordi dere ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds makt. 30 For etter oppstandelsen verken gifter de seg eller blir giftet bort; nei, de er som engler i himmelen. 31 Men om de dødes oppstandelse, har dere ikke lest hva Gud har sagt til dere når han sier: 32 ‘ Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud!’ Han er ikke en Gud for døde, men for levende.» 33 Folkemengden som hørte dette, var full av undring over hans lære.
De to store bud
34 Da fariseerne hørte at han hadde stoppet munnen på saddukeerne, kom de sammen. 35 Og en av dem, en lovkyndig, spurte for å sette ham på prøve: 36 «Mester, hvilket bud er det største i loven?» 37 Han svarte: «‘ Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.’ 38 Dette er det største og første budet. 39 Men det andre er like stort: ‘ Du skal elske din neste som deg selv.’ 40 På disse to budene hviler hele loven og profetene.»
Hvem Messias er
41 Mens fariseerne var samlet, spurte Jesus dem: 42 «Hva mener dere om Messias? Hvem er han sønn av?» «David», svarte de. 43 Jesus sa: «Hvordan kan da David ved Ånden kalle ham herre? Han sier jo:

    44 ‘ Herren sa til min herre:
           Sett deg ved min høyre hånd
           til jeg får lagt dine fiender
           under dine føtter.’
45 Når David altså kaller ham herre, hvordan kan han da være Davids sønn?» 46 Ingen kunne svare ham et ord. Og fra den dagen våget heller ikke noen å spørre ham mer.

< Forrige kapittel

Neste kapittel >

20. mars 2023

Dagens bibelord

Johannes 8,48–59

Les i nettbibelen

48Da svarte jødene: «Har vi ikke rett når vi sier at du er en samaritan og har en ond ånd i deg?» 49«Jeg har ingen ond ånd i meg», sa Jesus, «men jeg ærer min Far, og dere viser meg forakt. 50Jeg søker ikke min egen ære. Men det er en som gjør det, og han dømmer. 51Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som holder fast på mitt ord, skal aldri i evighet se døden.» 52Jødene svarte: «Nå vet vi at du har en ond ånd i deg. Abraham og profetene døde, og du sier: Den som holder fast på mitt ord, skal aldri i evighet smake døden. 53Du er vel ikke større enn vår far Abraham? Både han og profetene er døde. Hvem gir du deg ut for å være?» 54Jesus svarte: «Hvis jeg ærer meg selv, er min ære ingenting verdt. Men det er min Far som gir meg ære, han som dere kaller deres Gud. 55Dere kjenner ham ikke, men jeg kjenner ham. Dersom jeg sa at jeg ikke kjente ham, var jeg en løgner, slik som dere. Men jeg kjenner ham og holder fast på hans ord. 56Deres far Abraham jublet over å skulle se min dag. Han fikk se den dagen og frydet seg.» 57«Du er ennå ikke femti år og har sett Abraham?» sa jødene. 58Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Før Abraham var, er jeg.» 59Da tok de opp steiner for å kaste på ham. Men Jesus skjulte seg for dem og forlot tempelplassen.

Dagens bibelord

Johannes 8,48–59

Les i nettbibelen

48Då svara jødane: «Er det ikkje sant som vi seier, at du er ein samaritan og har ei vond ånd i deg?» 49«Eg har inga vond ånd i meg», sa Jesus, «men eg ærar Far min, og de vanærar meg. 50Eg søkjer ikkje mi eiga ære. Det er ein som det gjer, og han dømmer. 51Sanneleg, sanneleg, eg seier dykk: Den som held fast på mitt ord, skal ikkje i all æve sjå døden.» 52Jødane svara: «No skjønar vi at du har ei vond ånd i deg. Abraham og profetane døydde, og du seier: Den som held fast på mitt ord, skal ikkje i all æve smaka døden. 53Du er vel ikkje større enn Abraham, far vår? Både han og profetane døydde. Kven gjev du deg ut for å vera?» 54Jesus svara: «Dersom eg ærar meg sjølv, er æra mi ingen ting verd. Det er Far min som ærar meg, han som de kallar dykkar Gud. 55De har aldri kjent han, men eg kjenner han. Om eg sa at eg ikkje kjenner han, var eg ein løgnar, slik som de. Men eg kjenner han og held fast på hans ord. 56Abraham, far dykkar, gledde seg hjarteleg til å sjå min dag. Han fekk sjå den dagen og fryda seg.» 57«Du er enno ikkje femti år», sa jødane, «og så har du sett Abraham?» 58Jesus svara: «Sanneleg, sanneleg, eg seier dykk: Før Abraham var, er eg.» 59Då tok dei opp steinar og ville kasta på han. Men Jesus løynde seg og gjekk bort frå tempelplassen.

Dagens bibelord

Johannes 8,48–59

Les i nettbibelen

48Juvddálaččat dadje Jesusii: “Almma mii leat vuoigadis go dadjat ahte don leat samarialaš ja ahte dus lea bahás vuoigŋa?” 49Jesus vástidii: “Ii mus leat bahás vuoigŋa. Mun gudnejahtán Áhččán, ja dii badjelgeahččabehtet mu. 50In mun oza iežan gudni, muhto lea okta gii ohcá ja gii dubme. 51Duođaid, duođaid, mun cealkkán didjiide: Gii doallá mu sáni, dat ii goassege muosát jápmima.” 52Juvddálaččat dadje: “Dál mii diehtit ahte dus lea bahás vuoigŋa. Abraham lea jápmán, nu maiddái profehtat, ja don dajat: ‘Gii doallá mu sáni, dat ii goassege muosát jápmima.’ 53Dongo mahkáš leat stuorit go min áhčči Abraham? Abraham lea jápmán, ja jápmán leat maiddái profehtat. Geanin don dagat iežat?” 54Jesus vástidii: “Jos mun ieš gudnejahtán iežan, de mu gudni ii leat mange veara. Muhto mu gudnejahttá Áhčči, son gean dii lohkabehtet iežadet Ipmilin. 55Dii ehpet dovdda su, muhto mun dovddan su. Jos mun dajašin ahte in dovdda su, de mun livččen gielástalli nugo dii. Muhto mun dovddan su ja doalan su sáni. 56Din áhčči Abraham illudii go galggai beassat oaidnit mu beaivvi. Son oinnii dan ja illudii.” 57Juvddálaččat dadje sutnje: “Don it leat vihttalogi jagi boarisge ja leat mahkáš oaidnán Abrahama!” 58Jesus vástidii: “Duođaid, duođaid, mun cealkkán didjiide: Ovdal go Abraham riegádii – mun lean.” 59Dalle sii čoaggigohte geđggiid vai besset geađgádit su, muhto Jesus čiehkádii ja manai olggos tempelis.

Les vår personvernserklæring

Hopp rett til

Evangeliet etter Matteus

Dagens bibelord

Dagens bibelord

Dagens bibelord

Motta Dagens Bibelord på e-post hver dag