Verop over de mektige
1 Ve dem som tenker ut
urett og planlegger onde gjerninger
mens de ligger på sitt leie!
De setter det i verk når dagen gryr,
fordi det står i deres makt.
2 De trår etter marker og røver dem,
de vil ha hus og tar dem.
De slår under seg mann og hus,
bonden og hans eiendom.
3 Derfor sier Herren:
Jeg tenker ut en ulykke mot denne slekt,
den kan dere aldri fri dere fra.
Dere skal ikke lenger gå stolte omkring,
for dette blir en ond tid.
4 Den dagen skal de synge en nidvise
og stemme i en klagesang over dere.
«Det er ute med oss,» skal de si,
«vi er herjet og ødelagt!
Mitt folks jordlodd skifter eier.
Å, han har tatt våre marker fra oss
og delt dem ut til frafalne!»
5 Da skal det ikke være noen i Herrens forsamling
som kaster lodd og deler ut jord til dere.
6 «Hold opp med å preke!» sier de.
«Ingen må preke slik.
Tar skjellsordene aldri slutt?»
7 Hvordan er det du taler, Jakobs hus?
Har Herren mistet tålmodigheten?
Er det slik han handler?
Har jeg ikke vennlige ord
til dem som ferdes rett?
8 Men mitt folk har lenge
opptrådt som fiender.
Dere drar kappen av fredelige folk;
de som vandrer trygt, blir krigsfanger.
9 Dere driver kvinnene i mitt folk
bort fra hjemmene de var glad i.
Dere har for alle tider
tatt min ære fra deres barn.
10 Stå opp og dra bort herfra!
Dette er ikke noe hvilested,
for her er urenhet
som volder skade og forderv.
11 Kom det en mann som fór med løst snakk
og talte løgn og bedrag:
«Jeg spår for deg om vin og drikk»,
se, det var en profet for dette folket!
Herren vil samle Israels rest
12 Jeg vil samle dere alle, Jakob.
Jeg vil samle Israels rest,
føre dem sammen som sauer i en kve,
som en bøling på beite,
– en støyende flokk av mennesker.
13 Han som bryter vei, går foran dem;
de trenger gjennom porten
og drar ut av den.
Deres konge går foran dem,
Herren selv går i spissen for dem.