Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Mika

1 2 3 4 5 6 7
Se film

Les mer om BibleProject.

< Forrige kapittel

Klage og håp
7Ve meg! Det er som når frukten er plukket
          og vinhøsten er over:
          ikke en drue å spise,
          ikke en fiken jeg har lyst på.
          
   
 2 De trofaste er borte fra landet,
          det finnes ingen rettskaffen blant folk.
          Alle ligger på lur etter blod,
          enhver vil fange sin neste i garnet.
          
   
 3 Hendene er gode til å gjøre ondt.
          Høvdingen krever inn,
          dommeren vil ha betaling,
          storkaren sier hva han vil ha,
          og slik snur de om på alt.
          
   
 4 Den beste av dem er som en tornebusk,
          den ærligste verre enn et tornekratt.
          Vaktmennenes dag er kommet, regnskapsdagen.
          Nå er forvirringen der.
          
   
 5 Tro ikke på en kjenning,
          stol ikke på en venn!
          For henne som ligger i din favn,
          må du vokte din munns dører!
          
   
 6 For en sønn forakter sin far,
          en datter setter seg opp mot sin mor,
          en svigerdatter mot sin svigermor,
          en manns husfolk er hans fiender.
          
   
 7 Men jeg vil speide etter Herren,
          vente på Gud, min frelser.
          Min Gud vil høre meg!

Israels gjenreisning
     8 Gled deg ikke over meg, min fiende!
          For om jeg faller, skal jeg reise meg igjen.
          Sitter jeg i mørke, er Herren lys for meg.
          
   
 9 Herrens vrede må jeg bære
          fordi jeg har syndet mot ham,
          inntil han fører min sak
          og skaffer meg rett.
          Han skal føre meg ut i lyset,
          og jeg skal se hans rettferd.
          
   
10 Fienden min skal se det,
          og skam skal dekke
          henne som sa til meg:
          «Hvor er Herren din Gud?»
          Nå blir hun tråkket ned
          som søle i gatene
          mens mine øyne ser på.
          
   
11 En dag skal murene dine bygges opp,
          den dagen skal grensene vides ut.
          
   
12 Den dagen skal de komme til deg
          fra Assur og Egypt,
          fra Egypt og Eufrat,
          fra hav til hav og fra fjell til fjell.
          
   
13 Og jorden skal bli til ødemark
          på grunn av dem som bor på den.
          Det er frukten av gjerningene deres.
          
   
14 Gjet ditt folk med staven din.
          Sauene du eier,
          ligger alene i villmarken,
          midt i det fruktbare landet.
          La dem beite i Basan og Gilead
          slik som i gamle dager.
          
   
15 Jeg vil vise ham underverk,
          som den gangen du dro ut av Egypt.
          
   
16 Folkene skal se det og skamme seg,
          enda så mektige de er.
          De skal legge hånden på munnen,
          og ørene deres skal bli døve.
          
   
17 De skal slikke støv som ormen,
          lik dem som kryper på jorden!
          Fra sine skjul skal de komme
          skjelvende fram for Herren vår Gud.
          De skal gripes av redsel og frykt for deg.

Hvem er en Gud som du?
    18 Hvem er en Gud som du,
          en som tar bort skyld og tilgir synd
          for den resten han eier?
          Han holder ikke evig fast på vreden,
          for han vil gjerne vise miskunn.
          
   
19 Herren skal igjen
          vise barmhjertighet mot oss
          og trå vår skyld under fot.
          Du skal kaste alle våre synder
          ned i havets dyp.
          
   
20 Du vil vise troskap mot Jakob
          og miskunn mot Abraham,
          slik du med ed lovet
          våre fedre i de eldgamle dager.
< Forrige kapittel

07. juni 2023

Dagens bibelord

2. Mosebok 14,15–22

Les i nettbibelen

15Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Si til israelittene at de skal dra videre! 16Du skal løfte staven din og rekke hånden ut over havet og kløve det, så israelittene kan gå tørrskodd tvers igjennom havet. ... Vis hele teksten

15Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Si til israelittene at de skal dra videre! 16Du skal løfte staven din og rekke hånden ut over havet og kløve det, så israelittene kan gå tørrskodd tvers igjennom havet. 17Se, jeg gjør egypterne harde, så de setter etter dem. Jeg skal vise min herlighet på farao og hele hans hær, på vognene og rytterne hans. 18Egypterne skal kjenne at jeg er Herren når jeg viser min herlighet på farao og vognene og rytterne hans.» 19Guds engel, som hadde gått foran Israels leir, byttet nå plass og gikk etter folket. Skysøylen som var foran dem, flyttet seg og stilte seg bak dem, 20så den kom mellom egypternes leir og israelittenes leir. Og skyen kom med mørke, men den lyste likevel opp natten, så de ikke kom inn på hverandre hele natten. 21Da rakte Moses hånden ut over havet, og Herren drev havet bort med en sterk østavind som blåste hele natten, så havet ble til tørt land. Vannet ble kløvd, 22og israelittene gikk tørrskodd tvers igjennom havet. Vannet sto som en mur til høyre og venstre for dem.

Dagens bibelord

2. Mosebok 14,15–22

Les i nettbibelen

15Herren sa til Moses: «Kvifor ropar du til meg? Sei til israelittane at dei skal dra vidare! 16Du skal lyfta staven din og retta handa ut over havet og kløyva det, så israelittane kan gå tørrskodde tvers igjennom havet. ... Vis hele teksten

15Herren sa til Moses: «Kvifor ropar du til meg? Sei til israelittane at dei skal dra vidare! 16Du skal lyfta staven din og retta handa ut over havet og kløyva det, så israelittane kan gå tørrskodde tvers igjennom havet. 17Sjå, eg gjer hjartet til egyptarane ubøyeleg, så dei set etter dei. Eg skal visa min herlegdom på farao og heile hans hær, på vognene og ryttarane hans. 18Egyptarane skal kjenna at eg er Herren når eg viser min herlegdom på farao og vognene og ryttarane hans.» 19Guds engel, som hadde gått føre Israels leir, bytte no plass og gjekk etter folket. Skysøyla som var framfor dei, flytte seg og stilte seg bak dei, 20så ho kom mellom leiren til egyptarane og leiren til israelittane. Og skya kom med mørker, men lyste likevel opp natta, så dei ikkje kom innpå kvarandre heile natta. 21Då rette Moses handa ut over havet, og Herren dreiv havet bort med ein sterk austavind, som bles heile natta, så havet vart til tørt land. Vatnet vart kløyvd, 22og israelittane gjekk tørrskodde tvers igjennom havet. Vatnet stod som ein mur til høgre og venstre for dei.

Dagens bibelord

2. Mosebok 14,15–22

Les i nettbibelen

15Hearrá celkkii Mosesii: “Manne don čuorvvut munnje? Gohčo israellaččaid vuolgit johtui. 16Bajit iežat soappi, geige gieđa meara badjel ja ludde dan, vai israellaččat besset mannat meara rastá goikása mielde. ... Vis hele teksten

15Hearrá celkkii Mosesii: “Manne don čuorvvut munnje? Gohčo israellaččaid vuolgit johtui. 16Bajit iežat soappi, geige gieđa meara badjel ja ludde dan, vai israellaččat besset mannat meara rastá goikása mielde. 17Mun buoššudan egyptalaččaid váimmu, nu ahte sii vulget doarridit din. Mun čájehan iežan fámu go duššadan farao ja oppa su soahteveaga, buot su soahtevovnnaid ja vovdnaolbmáid. 18Egyptalaččat ipmirdit ahte mun lean Hearrá, go mun čájehan iežan fámu go duššadan farao, su soahtevovnnaid ja vovdnaolbmáid.” 19Ipmila eŋgel gii lei mannan israellaččaid ovddabealde, sirddii ja manai sin maŋis. Balvabázzi sirddii sin ovddabealde ja manai sin maŋis, 20nu ahte dat bođii egyptalaččaid veaga ja israellaččaid veaga gaskii. Balvva mielde šattai seavdnjat, muhto israellaččaide dat čuvgii ija, nu ahte geažos ijas veagat eai lahkanan nubbi nubbái. 21De Moses bajidii gieđa meara badjel, ja Hearrá ájii meara eret garra nuortabiekkain mii bosui geažos ija, ja mearra šattai goikeeanamin. Čáhči juohkásii guovtti beallái, 22ja israellaččat rasttildedje meara goikása mielde, ja čáhci lei seaidnin goappašiid bealde.