Klage og håp
1 Ve meg! Det er som når frukten er plukket
og vinhøsten er over:
ikke en drue å spise,
ikke en fiken jeg har lyst på.
2 De trofaste er borte fra landet,
det finnes ingen rettskaffen blant folk.
Alle ligger på lur etter blod,
enhver vil fange sin neste i garnet.
3 Hendene er gode til å gjøre ondt.
Høvdingen krever inn,
dommeren vil ha betaling,
storkaren sier hva han vil ha,
og slik snur de om på alt.
4 Den beste av dem er som en tornebusk,
den ærligste verre enn et tornekratt.
Vaktmennenes dag er kommet, regnskapsdagen.
Nå er forvirringen der.
5 Tro ikke på en kjenning,
stol ikke på en venn!
For henne som ligger i din favn,
må du vokte din munns dører!
6 For en sønn forakter sin far,
en datter setter seg opp mot sin mor,
en svigerdatter mot sin svigermor,
en manns husfolk er hans fiender.
7 Men jeg vil speide etter Herren,
vente på Gud, min frelser.
Min Gud vil høre meg!
Israels gjenreisning
8 Gled deg ikke over meg, min fiende!
For om jeg faller, skal jeg reise meg igjen.
Sitter jeg i mørke, er Herren lys for meg.
9 Herrens vrede må jeg bære
fordi jeg har syndet mot ham,
inntil han fører min sak
og skaffer meg rett.
Han skal føre meg ut i lyset,
og jeg skal se hans rettferd.
10 Fienden min skal se det,
og skam skal dekke
henne som sa til meg:
«Hvor er Herren din Gud?»
Nå blir hun tråkket ned
som søle i gatene
mens mine øyne ser på.
11 En dag skal murene dine bygges opp,
den dagen skal grensene vides ut.
12 Den dagen skal de komme til deg
fra Assur og Egypt,
fra Egypt og Eufrat,
fra hav til hav og fra fjell til fjell.
13 Og jorden skal bli til ødemark
på grunn av dem som bor på den.
Det er frukten av gjerningene deres.
14 Gjet ditt folk med staven din.
Sauene du eier,
ligger alene i villmarken,
midt i det fruktbare landet.
La dem beite i Basan og Gilead
slik som i gamle dager.
15 Jeg vil vise ham underverk,
som den gangen du dro ut av Egypt.
16 Folkene skal se det og skamme seg,
enda så mektige de er.
De skal legge hånden på munnen,
og ørene deres skal bli døve.
17 De skal slikke støv som ormen,
lik dem som kryper på jorden!
Fra sine skjul skal de komme
skjelvende fram for Herren vår Gud.
De skal gripes av redsel og frykt for deg.
Hvem er en Gud som du?
18 Hvem er en Gud som du,
en som tar bort skyld og tilgir synd
for den resten han eier?
Han holder ikke evig fast på vreden,
for han vil gjerne vise miskunn.
19 Herren skal igjen
vise barmhjertighet mot oss
og trå vår skyld under fot.
Du skal kaste alle våre synder
ned i havets dyp.
20 Du vil vise troskap mot Jakob
og miskunn mot Abraham,
slik du med ed lovet
våre fedre i de eldgamle dager.