Klage og håp
1 Ve meg! Det har gått meg slik
som når en høster inn frukt
og driver med ettersanking av druer:
Det er ingen druer å spise,
ikke en fiken jeg har lyst på.
2 Det fins ingen fromme mer i landet,
ingen rettsindige blant folk.
Alle ligger på lur etter blod,
enhver vil fange sin neste i garnet.
3 De er flinke til å gjøre ondt.
Høvdingene kommer med krav,
og dommerne vil ha betaling.
Stormannen setter fram sine ønsker,
og så dreier de saken som de vil.
4 Den beste av dem er som et klungerkjerr,
den ærligste verre enn en tornehekk.
Det kommer en dag for dine vektere
når du kreves til regnskap.
Da blir de grepet av forvirring.
5 Tro ikke på din frende,
sett ikke lit til din venn!
Vokt munnen for henne du tar i favn!
6 For en sønn viser ringeakt for sin far,
en datter setter seg opp mot sin mor,
en svigerdatter mot sin svigermor.
En manns husfolk er hans fiender.
7 Men jeg vil speide etter Herren,
vente på Gud som frelser meg.
Min Gud vil høre meg!
Lys i mørket
8 Gled deg ikke over meg, min fiende,
for faller jeg, står jeg atter opp.
Og sitter jeg i mørke, er Herren mitt lys.
9 Herrens vrede må jeg bære
fordi jeg har syndet mot ham,
til han igjen vil føre min sak
og sørge for at jeg får rett.
Han skal føre meg ut i lyset,
og jeg skal se hans rettferd.
10 Mine fiender skal se det og rødme av skam,
de som sa til meg: «Hvor er Herren din Gud?»
Jeg skal følge dem med øynene
når de tråkkes ned som avfall i gaten.
11 En dag skal dine murer bygges opp
og dine grenser vides ut.
12 Den dagen skal de komme til deg
fra Assur og Egypterland,
fra Egypt til Eufrat,
fra hav til hav og fra fjell til fjell.
13 Da skal jorden legges øde
på grunn av dem som bor på den,
og det som de har gjort.
Bønn om Israels gjenreisning
14 Vokt ditt folk med din stav,
flokken som er din eiendom,
som ligger alene i skogen
med fruktbare marker omkring.
La dem få beite i Basan og Gilead
som de gjorde i gamle dager.
15 La oss få oppleve storverk
som da du drog ut av Egypt.
16 Folkene skal se det og skamme seg,
enda så mektige de er.
De må legge hånden på munnen
og stå med døve ører.
17 La dem slikke støv som ormen,
lik dyr som kryper på jorden!
Fra sine skjul skal de komme
skjelvende fram for Herren vår Gud.
La dem gripes av redsel og frykte for deg!
Hvem er en Gud som du?
18 Hvem er en Gud som du,
som tar bort skyld og tilgir synd
for resten av sitt eget folk?
Han holder ikke evig fast på vreden,
for han vil gjerne vise miskunn.
19 Herren skal igjen
vise barmhjertighet mot oss
og trå våre misgjerninger under fot.
Du skal kaste alle våre synder
ned i havets dyp.
20 Så vis da trofasthet mot Jakob
og miskunn mot Abraham,
slik som du høytidelig lovte
våre fedre i eldgammel tid.