1 Herrens ord som kom til Mika fra Moresjet i de dager da Jotam, Ahas og Hiskia var konger i Juda, det han så om Samaria og Jerusalem.
Herren åpenbarer seg til dom
2 Hør, alle dere folkeslag!
Lytt, du jord,
og alt som fyller deg!
Herren Gud skal være vitne mot dere,
Herren selv, fra sitt hellige tempel.
3 Se, Herren går ut fra sitt sted,
stiger ned og skrider fram
over jordens høyder.
4 Fjellene smelter under ham,
og dalene revner,
som voks når den smelter for ilden,
som vann når det renner utfor stupet.
5 Alt dette
på grunn av Jakobs opprør
og Israels synder!
Hva er Jakobs opprør?
Samaria!
Og hva er Judas offerhauger?
Jerusalem!
6 Men jeg skal legge Samaria i ruiner
og gjøre byen om til vinmarker.
Jeg velter steinene ned i dalen
og legger grunnvollene hennes bare.
7 Alle gudebildene hennes skal knuses,
alle horegavene skal brennes,
og alle avgudsbildene vil jeg ødelegge.
Med horepenger har hun samlet dem,
og til horelønn skal de bli.
8 Derfor må jeg klage og jamre,
gå barføtt og naken omkring,
jeg holder klage som sjakalen,
har sorg som strutsen.
9 For skaden hennes er uhelbredelig.
Nå står Juda for tur.
Det har nådd til mitt folks port,
til Jerusalem.
Klage over byene i Juda
10 Kunngjør det ikke i Gat!
Ikke gråt og klag!
Velt deg i støvet i Bet-Leafra!
11 Dra bort naken og med vanære,
du som bor i Sjafir!
Hun som bor i Saanan,
kommer ikke ut.
I Bet-Ha'esel holdes klage,
der får dere ingen støtte.
12 Hun som bor i Marot,
venter på lykke,
men ulykke fra Herren
kommer ned ved Jerusalems port.
13 Spenn hestene for vognen,
du som bor i Lakisj!
Der var opphavet
til synd for datter Sion,
for hos deg er Israels opprør å finne.
14 Derfor må du gi skilsmissegave til Moresjet-Gat.
Som en uttørket bekk
er husene i Aksib for Israels konger.
15 Enda en gang sender jeg en erobrer mot deg,
du som bor i Maresja.
Til Adullam kommer Israels pryd.
16 Klipp deg og rak deg snau
for barna du hadde kjær!
Klipp deg snau som en gribb,
for de er ført bort fra deg.