Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Mika

1 2 3 4 5 6 7

Neste kapittel >
1Dette er Herrens ord som kom til Mika fra Moresjet på den tid da Jotam, Akas og Hiskia var konger i Juda, de syner han fikk om Samaria og Jerusalem.
   

Herren åpenbarer seg til dom
 2 Hør, alle dere folkeslag!
        Lytt, du jord,
        og alt som finnes der!
        Herren skal være vitne mot dere,
        vitne fra sitt hellige tempel.
   
 3 Se, Herren går ut fra sin bolig,
        stiger ned og skrider fram
        over jordens høyder.
   
 4 Fjellene smelter under ham,
        og dalene slår sprekker,
        som voks når det smelter i ild,
        som vann når det styrter utfor stup.
   
 5 Alt dette skjer fordi Jakob er falt fra,
        fordi Israel har syndet.
        Hva er da Jakobs frafall?
        Er det ikke Samaria?
        Og hva er Judas synd?
        Er det ikke Jerusalem?
   
 6 Men jeg skal gjøre Samaria til en steinrøys
        og byens mark til vingårdsjord.
        Jeg velter steinene ned i dalen
        og legger byens grunnvoller bare.
   
 7 Alle gudebildene der skal knuses
        og horegavene brennes i ild,
        avgudsbildene gjør jeg til intet.
        Med horelønn er de samlet,
        og til horelønn skal de bli.
        

Klage over byene i Juda
 8 Derfor må jeg klage og jamre,
        gå barføtt og naken omkring,
        klage som sjakalen
        og jamre som strutsen.
   
 9 For et slag har rammet Juda,
        og såret kan ikke leges.
        Det har nådd til mitt folks port,
        like til Jerusalem.
   
10 Fortell ikke dette i Gat!
        Hold opp med gråt og skrik!
        Velt dere i støvet i Bet-Leafra!
   
11 Dra nakne og vanæret bort,
        dere som bor i Sjafir!
        Innbyggerne i Sa’anan
        våger seg ikke ut.
        Bet-Ha’esels klagerop
        river grunnen bort under dere.
   
12 Hvordan kan folket i Marot
        vente seg noe godt,
        når ulykke fra Herren
        slår ned ved Jerusalems port?
   
13 Spenn hestene for vognen,
        borgere i Lakisj!
        Dere ble opphav til Sions synd.
        Hos dere er Israels frafall å finne.
   
14 La Moresjet-Gat få avskjedsgave!
        Som en sviktende bekk
        er husene i Aksib for Israels konger.
   
15 Enda en gang sender jeg
        en erobrer mot dere, folk i Maresja.
        Han kommer til Adullam, Israels pryd.
   
16 Klipp deg snau, rak håret av
        i sorg over dine barn!
        Gjør ditt hode snaut
        som et gribbehode;
        for barna er ført bort fra deg!
        
Neste kapittel >

29. november 2022

Dagens bibelord

Åpenbaringen 21,1–5

Les i nettbibelen

1Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. 2Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. ... Vis hele teksten

1Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. 2Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. 3Og jeg hørte fra tronen en høy røst som sa: «Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud. 4Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.» 5Han som sitter på tronen, sa: «Se, jeg gjør alle ting nye.» Og han la til: «Skriv det ned, for dette er troverdige og sanne ord.»

Dagens bibelord

Openberringa 21,1–5

Les i nettbibelen

1Og eg såg ein ny himmel og ei ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet var ikkje meir. 2Og eg såg den heilage byen, det nye Jerusalem, koma ned frå himmelen, frå Gud, gjord i stand lik ei brur som er pynta for sin brudgom. ... Vis hele teksten

1Og eg såg ein ny himmel og ei ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet var ikkje meir. 2Og eg såg den heilage byen, det nye Jerusalem, koma ned frå himmelen, frå Gud, gjord i stand lik ei brur som er pynta for sin brudgom. 3Og eg høyrde frå trona ei høg røyst som sa: «Sjå, Guds bustad er hos menneska. Han skal bu hos dei, og dei skal vera hans folk, og Gud sjølv skal vera hos dei. Han skal vera deira Gud. 4Han skal tørka kvar tåre frå auga deira, og døden skal ikkje vera meir, og ikkje sorg og ikkje skrik og ikkje pine. For det som ein gong var, er borte.» 5Han som sit på trona, sa: «Sjå, eg gjer alle ting nye!» Og han sa: «Skriv det opp! For desse orda er pålitelege og sanne.»

Dagens bibelord

Johannes' openberring 21,1–5

Les i nettbibelen

1Ja mun oidnen ođđa almmi ja ođđa eatnama. Ovddit albmi ja ovddit eanan ledje jávkan, iige áhpi lean šat. 2Mun oidnen go bassi gávpot, ođđa Jerusalem, bođii vuolás almmis Ipmila luhtte, ráhkaduvvon nugo moarsi gii lea čiŋahuvvon irgásis. ... Vis hele teksten

1Ja mun oidnen ođđa almmi ja ođđa eatnama. Ovddit albmi ja ovddit eanan ledje jávkan, iige áhpi lean šat. 2Mun oidnen go bassi gávpot, ođđa Jerusalem, bođii vuolás almmis Ipmila luhtte, ráhkaduvvon nugo moarsi gii lea čiŋahuvvon irgásis. 3Ja mun gullen truvnnus alla jiena mii celkkii: “Geahča, Ipmila goahti olbmuid gaskkas! Son ássá sin gaskkas, ja sii šaddet su álbmogin. Ipmil ieš lea sin luhtte. 4Son sihkku sin čalmmiin juohke gatnjala. Jápmin ii leat šat, ii moraš, bárgun iige váivi. Buot mii lei ovdal, lea jávkan.” 5Son gii čohkká truvnnus, celkkii: “Geahča, mun dagan buot ođasin.” Son celkkii: “Čále, dát leat luohtehahtti ja duohta sánit.”