Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Mika

1 2 3 4 5 6 7

Neste kapittel >
1Dette er Herrens ord som kom til Mika fra Moresjet på den tid da Jotam, Akas og Hiskia var konger i Juda, de syner han fikk om Samaria og Jerusalem.
   

Herren åpenbarer seg til dom
 2 Hør, alle dere folkeslag!
        Lytt, du jord,
        og alt som finnes der!
        Herren skal være vitne mot dere,
        vitne fra sitt hellige tempel.
   
 3 Se, Herren går ut fra sin bolig,
        stiger ned og skrider fram
        over jordens høyder.
   
 4 Fjellene smelter under ham,
        og dalene slår sprekker,
        som voks når det smelter i ild,
        som vann når det styrter utfor stup.
   
 5 Alt dette skjer fordi Jakob er falt fra,
        fordi Israel har syndet.
        Hva er da Jakobs frafall?
        Er det ikke Samaria?
        Og hva er Judas synd?
        Er det ikke Jerusalem?
   
 6 Men jeg skal gjøre Samaria til en steinrøys
        og byens mark til vingårdsjord.
        Jeg velter steinene ned i dalen
        og legger byens grunnvoller bare.
   
 7 Alle gudebildene der skal knuses
        og horegavene brennes i ild,
        avgudsbildene gjør jeg til intet.
        Med horelønn er de samlet,
        og til horelønn skal de bli.
        

Klage over byene i Juda
 8 Derfor må jeg klage og jamre,
        gå barføtt og naken omkring,
        klage som sjakalen
        og jamre som strutsen.
   
 9 For et slag har rammet Juda,
        og såret kan ikke leges.
        Det har nådd til mitt folks port,
        like til Jerusalem.
   
10 Fortell ikke dette i Gat!
        Hold opp med gråt og skrik!
        Velt dere i støvet i Bet-Leafra!
   
11 Dra nakne og vanæret bort,
        dere som bor i Sjafir!
        Innbyggerne i Sa’anan
        våger seg ikke ut.
        Bet-Ha’esels klagerop
        river grunnen bort under dere.
   
12 Hvordan kan folket i Marot
        vente seg noe godt,
        når ulykke fra Herren
        slår ned ved Jerusalems port?
   
13 Spenn hestene for vognen,
        borgere i Lakisj!
        Dere ble opphav til Sions synd.
        Hos dere er Israels frafall å finne.
   
14 La Moresjet-Gat få avskjedsgave!
        Som en sviktende bekk
        er husene i Aksib for Israels konger.
   
15 Enda en gang sender jeg
        en erobrer mot dere, folk i Maresja.
        Han kommer til Adullam, Israels pryd.
   
16 Klipp deg snau, rak håret av
        i sorg over dine barn!
        Gjør ditt hode snaut
        som et gribbehode;
        for barna er ført bort fra deg!
        
Neste kapittel >