Menneskebud og Guds bud
1 Fariseerne og noen skriftlærde som var kommet fra Jerusalem, samlet seg om Jesus. 2 De la merke til at noen av disiplene hans spiste med vanhellige hender, det vil si uten å vaske dem. 3 For fariseerne og jødene i det hele vasker hendene med litt vann før måltidet. Slik er nemlig de gamles forskrifter. 4 Og når de kommer fra torget, spiser de ikke før de har vasket seg. De har også mange andre skikker som de har overtatt og overholder, så som å skylle krus og kar og kobberkjeler. 5 Derfor spurte fariseerne og de skriftlærde ham: «Hvorfor følger ikke dine disipler de forskrifter vi har overtatt fra de gamle, men spiser med vanhellige hender?» 6 Da sa Jesus: «Jesaja profeterte rett om dere hyklere – slik det står skrevet:
Dette folk ærer meg med leppene,
men hjertet er langt borte fra meg.
7 De dyrker meg forgjeves,
for det de lærer, er menneskebud.
8 Dere bryr dere ikke om Guds bud og holder fast på forskrifter overtatt fra mennesker.»
9 Og han sa til dem: «Ja, dere får det fint til! Dere opphever Guds bud, så dere kan følge egne forskrifter. 10 For Moses sa: Du skal hedre din far og din mor, og: Den som bruker onde ord mot far eller mor, skal dø. 11 Men dere lærer: Om en mann sier til sin far eller mor: Det du skulle hatt av meg til hjelp, skal være en korban – det betyr en gave til templet – 12 da forbyr dere ham å hjelpe far eller mor. 13 Slik setter dere Guds ord ut av kraft av hensyn til de reglene dere har overtatt og gir videre. Og mye annet av samme slag gjør dere.»
14 Han kalte igjen folket sammen og sa: «Hør på meg alle, og forstå! 15 Ikke noe av det som kommer inn i mennesket utenfra, kan gjøre det urent. Men det som går ut av mennesket, det gjør mennesket urent. 16 Den som har ører å høre med, hør!»
17 Da han var kommet inn i et hus og bort fra mengden, spurte disiplene ham om denne lignelsen. 18 «Forstår ikke dere heller noe?» sa han. «Skjønner dere ikke at det som kommer inn i mennesket utenfra, ikke kan gjøre det urent? 19 Det kommer jo ikke inn i hjertet, men går ned i magen og ut igjen.» Dermed slo han fast at all mat er ren. 20 Og han la til: «Det som går ut fra mennesket, det gjør mennesket urent. 21 For innenfra, fra menneskehjertet, kommer de onde tankene: hor, tyveri, mord, 22 ekteskapsbrudd, pengejag, ondskap, svik, utskeielser, misunnelse, spott, hovmod, vettløshet. 23 Alt dette onde kommer innenfra og gjør mennesket urent.»
Kvinnen fra Fønikia og hennes tro
24 Han brøt opp og drog derfra til landet omkring Tyrus. Der tok han inn i et hus og ønsket ikke at noen skulle få vite det; men det kunne ikke holdes skjult. 25 En kvinne der på stedet hadde en datter som var besatt av en uren ånd. Straks hun fikk høre om Jesus, kom hun og kastet seg ned for hans føtter. 26 Denne kvinnen var ikke jøde, hun var fra landet der, Fønikia i Syria. Hun bad ham drive den onde ånd ut av datteren. 27 Jesus sa til henne: «La først barna bli mette. Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene.» 28 Kvinnen svarte: «Det er sant, Herre, men hundene under bordet spiser jo smulene etter barna.» 29 Da sa han til henne: «Siden du sa dette, kan du gå hjem; den onde ånd er fart ut av din datter.» 30 Hun gikk hjem og fant barnet liggende på sengen; den urene ånd var fart ut.
Den døve som hadde vondt for å tale
31 Siden drog han igjen bort fra landet omkring Tyrus, og tok veien gjennom Sidon og Dekapolis-landet og kom til Galilea-sjøen. 32 Her førte de til ham en mann som var døv og hadde vondt for å tale, og de bad ham legge hendene på ham. 33 Jesus tok ham med seg bort fra mengden. Han stakk fingrene i ørene hans, tok spytt og rørte ved tungen hans, 34 løftet blikket mot himmelen, sukket og sa til ham: «Effata!» – det betyr: «Lukk deg opp!» 35 Da ble ørene hans åpnet, og tungen ble løst, så han talte rent. 36 Jesus påla dem at de ikke skulle fortelle det til noen; men jo mer han forbød det, dess mer gjorde de det kjent. 37 Folk var overveldet og forundret og sa: «Alt han har gjort, er godt. Han får døve til å høre og stumme til å tale.»