Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Nehemja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Sletting av gjeld
5Det steg et klagerop fra folket og kvinnene mot de judeiske brødrene.  2 Noen sa: «Med sønnene og døtrene våre er vi mange. Vi må ha korn så vi kan spise og leve.»  3 Andre sa: «Åkrene, vinmarkene og husene våre gir vi i pant for å få korn mot sulten.»  4 Andre igjen sa: «Vi låner penger på åkrene og vinmarkene våre til skatt for kongen.  5 Vi er av samme kjøtt og blod som brødrene våre, våre barn er som deres barn. Likevel må vi tvinge sønnene og døtrene våre til slaveri. Ja, noen av døtrene våre er alt blitt slaver. Men vi er maktesløse, for åkrene og vinmarkene våre tilhører andre.»
   
 6 Da jeg hørte klageropene og det de fortalte, ble jeg svært sint.  7 Men hjertet mitt ga meg råd, og jeg irettesatte de fremste og stormennene og sa til dem: «Krever dere inn noe dere har lånt ut til deres egne brødre?» Så innkalte jeg til et folkemøte om dette.  8 Jeg sa til dem: «Vi har, så langt vi kunne, kjøpt ut våre judeiske brødre som var solgt til andre folk. Men dere selger deres egne brødre, så vi må kjøpe dem fri igjen.» De ble stumme og fant ikke ord.  9 Så sa jeg: «Det er ikke rett, det dere gjør. Burde dere ikke heller leve i frykt for vår Gud, så de andre folkene, våre fiender, ikke skal spotte oss? 10 Jeg, brødrene og tjenestefolkene mine har også lånt dem penger og korn. La oss slette disse lånene! 11 La dem i dag få tilbake åkrene, vinmarkene, olivenlundene og husene sine, og ettergi det de skylder i penger, korn, ny vin og fin olje som dere har lånt dem.» 12 De svarte: «Vi skal gi tilbake og ikke kreve noe fra dem. Vi skal gjøre som du sier.» Jeg kalte på prestene og ba dem sverge på dette. 13 Så ristet jeg ut brystfolden av kappen og sa: «Måtte Gud slik riste ut fra hus og eiendom den som ikke holder dette ord, måtte han bli ristet og tømt ut.» Hele forsamlingen sa «amen», og de priste Herren. Siden gjorde folket som de hadde lovet.
   
14 Fra den dagen kong Artaxerxes satte meg til stattholder i landet Juda, i de tolv årene fra det tjuende til det trettiandre styringsåret hans, spiste verken jeg eller mine folk stattholderens brød. 15 De som var stattholdere før meg, hadde lagt en stor byrde på folket. De tok førti sjekel sølv om dagen for brød og vin. Også mennene deres var harde mot folket. Men jeg gjorde ikke slikt, for jeg fryktet Gud.
   
16 Jeg var også med i arbeidet på denne muren, selv om vi ikke eide jord, og alle mennene mine var samlet til arbeid der. 17 150 judeere og stormenn spiste ved mitt bord, i tillegg til dem som kom til oss fra folkeslagene omkring oss. 18 Hver dag fikk jeg laget til en okse, seks sauer av beste sort og fugl, og hver tiende dag all slags god vin i mengder. Likevel gjorde jeg ikke krav på stattholderens brød, for arbeidet hvilte tungt på dette folket. 19 Min Gud, regn meg til det gode alt det jeg har gjort for dette folket!
< Forrige kapittelNeste kapittel >

29. juni 2022

Dagens bibelord

Galaterne 2,1–10

Les i nettbibelen

1Fjorten år senere reiste jeg igjen opp til Jerusalem, sammen med Barnabas, og jeg tok også Titus med meg. ... Vis hele teksten

1Fjorten år senere reiste jeg igjen opp til Jerusalem, sammen med Barnabas, og jeg tok også Titus med meg. 2Jeg reiste dit på grunn av en åpenbaring. I et eget møte med de mest ansette la jeg fram det evangeliet jeg forkynner blant folkeslagene, for jeg ville ikke løpe, eller ha løpt, forgjeves. 3Men ikke engang Titus, som var med meg, og som er greker, ble tvunget til å la seg omskjære. 4Dette kravet kom fra noen falske søsken som hadde sneket seg inn for å spionere på den friheten vi har i Kristus Jesus, så de kunne gjøre oss til slaver. 5Men ikke et øyeblikk ga vi etter og bøyde oss for dem. For vi ville at evangeliets sannhet skulle stå fast hos dere. 6Og de mest ansette – hvor store de er, betyr ingenting for meg, for Gud gjør ikke forskjell på folk – de stilte meg ikke overfor nye krav. 7Tvert imot innså de at det er betrodd meg å forkynne evangeliet for de uomskårne, slik det er betrodd Peter å forkynne for de omskårne. 8For han som gjorde Peter til apostel for de omskårne, han gjorde meg til apostel for hedningfolkene. 9Og da Jakob, Kefas og Johannes, de som blir regnet for å være selve søylene, forsto hvilken nåde jeg hadde fått, ga de meg og Barnabas hånden som tegn på fellesskap. Vi skulle gå til hedningfolkene, de skulle gå til de omskårne. 10Vi måtte bare huske på de fattige, og nettopp det har jeg lagt vinn på å gjøre.